Professor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman tar i dag til orde for å bruke mer av oljeformuen innenlands. Han mener at en høyere oljepengebruk på blant annet skole ville gitt vesentlig høyere avkastning og lavere risiko.
- Hvis ikke Carl I. Hagen hadde foreslått dette, ville det allerede vært gjennomført, sier den tidligere Høyre-statsråden til Dagens Næringsliv i dag.
Forrige uke kom dessuten eks-statsråd Karita Bekkemellem med sin bok fra sitt politiske liv som ga uttrykk for en nesegrus beundring for Carl I Hagen og hans virke i norsk politikk.
Hvorfor er det slik at statsrådene må gå av før de innser at Carl I Hagen egentlig har hatt helt rett...?
mandag 16. november 2009
torsdag 12. november 2009
Utgått kvinnesyn truer kvinners frihet
Stavanger opplever igjen tilfeller av overgrep mot kvinner som tar taxi alene. Nå advares kvinner i julebordssesongen mot å ta taxi hjem alene.
Stavanger Aftenblad skriver i dag at politiet i Stavanger i løpet av 2008 og hittil i år har mottatt 17 anmeldelser for overfallsvoldtekter eller forsøk på overfallsvoldtekt, medregnet de seks såkalte taxivoldtektene.
I 16 av de 17 sakene, som omfatter totalt 18 anmeldte menn, er gjerningsmennene beskrevet som ikke-vestlige. Tidligere har det blitt presentert tilsvarende tall for overfallsvoldtekter i Oslo. Konklusjonen er den samme - overfallsvoldtekter utføres tilnærmet utelukkende av gjerningsmenn med ikke-vestlig bakgrunn.
Politioverbetjent Tor Erik Riska Thorsen i Rogaland politidistrikt er spesialist på etterforskning av seksuelle overgrep. Han mener forklaringen er enkel på at ikke-vestlige menn er overrepresentert på statistikken: Urgammelt kvinnesyn og lite åpenhet om seksualitet.
- Når en lettkledd, beruset kvinne setter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangspunktet syndet allerede. En muslimsk kvinne kan ikke gjøre det. De som overfalt og voldtok kvinner på gata, har ment at de har vært i sin fulle rett. De har sett en beruset kvinne uten følge. Hun blir da regnet som fritt vilt i noen muslimske miljøer. Og etter egen oppfatning har mennene en forestilling om at kvinnene ikke har noen verdi som vitne i en straffesak, sier Thorsen til Stavanger Aftenblad.
Dette er en del av den moderne kvinnekampen. Kvinners rett på frihet står mot et urgammelt kvinnesyn som fortsatt lever i en del innvandrermiljøer.
Det må være slutt på tiden hvor overgrep og manglende frihet forklares med kulturell bakgrunn og skal forståes i hjel og løses med dialog. Når skal det politisk korrekte Norge engasjere seg i denne delen av kvinnekampen?
Stavanger Aftenblad skriver i dag at politiet i Stavanger i løpet av 2008 og hittil i år har mottatt 17 anmeldelser for overfallsvoldtekter eller forsøk på overfallsvoldtekt, medregnet de seks såkalte taxivoldtektene.
I 16 av de 17 sakene, som omfatter totalt 18 anmeldte menn, er gjerningsmennene beskrevet som ikke-vestlige. Tidligere har det blitt presentert tilsvarende tall for overfallsvoldtekter i Oslo. Konklusjonen er den samme - overfallsvoldtekter utføres tilnærmet utelukkende av gjerningsmenn med ikke-vestlig bakgrunn.
Politioverbetjent Tor Erik Riska Thorsen i Rogaland politidistrikt er spesialist på etterforskning av seksuelle overgrep. Han mener forklaringen er enkel på at ikke-vestlige menn er overrepresentert på statistikken: Urgammelt kvinnesyn og lite åpenhet om seksualitet.
- Når en lettkledd, beruset kvinne setter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangspunktet syndet allerede. En muslimsk kvinne kan ikke gjøre det. De som overfalt og voldtok kvinner på gata, har ment at de har vært i sin fulle rett. De har sett en beruset kvinne uten følge. Hun blir da regnet som fritt vilt i noen muslimske miljøer. Og etter egen oppfatning har mennene en forestilling om at kvinnene ikke har noen verdi som vitne i en straffesak, sier Thorsen til Stavanger Aftenblad.
Dette er en del av den moderne kvinnekampen. Kvinners rett på frihet står mot et urgammelt kvinnesyn som fortsatt lever i en del innvandrermiljøer.
Det må være slutt på tiden hvor overgrep og manglende frihet forklares med kulturell bakgrunn og skal forståes i hjel og løses med dialog. Når skal det politisk korrekte Norge engasjere seg i denne delen av kvinnekampen?
tirsdag 10. november 2009
Helga Pedersen i Bushs fotspor
APs parlamentariske leder, Helga Pedersen, forsøker i dagens Dagbladet å forsvare implementeringen av datalagringsdirektivet. Hun står fast på sin argumentasjon om at dette overvåkningsdirektivet er nødvendig for å kunne stanse overgrep mot barn og at et så omfattende inngrep i personvernet er nødvendig for å stanse organisert kriminalitet.
Helga Pedersen står dermed ikke noe tilbake for den retorikken George W Bush og andre amerikanske politikere har brukt når de har argumentert for Patriot Act og andre alvorlige inngrep i personvernet som en del av kampen mot terror.
Pedersens retorikk er så enkel og lettvint at det er skremmende. Hvis man ikke er villig til å innføre datalagringsdirektivet, så er man i hennes øyne heller ikke villig til å ta nødvendige grep for å stanse pedofile, overgripere eller terrorister. Den som ikke har gjort noe galt, har heller ikke noe å frykte. Dette er ingenting annet enn farlig argumentasjon.
For det Helga Pedersen i realiteten gjør, det er å snu bevisbyrden. I hennes argumentasjon er det den enkelte som må bevise sin uskyld, og ikke motsatt slik alle grunnleggende rettsprinsipper har som basis. En slik bagatellisering av grunnleggende individuelle friheter bør man ikke akseptere.
Spørsmålet noen snart bør stille Helga Pedersen er hvor grensen for overvåkning skal gå? Med hennes argumentasjon er det logiske en kontinuerlig overvåkning av av alle landets innbyggere for å avsløre eventuelle lovbrudd og kunne etterforske disse enklere og raskere.
De fleste bør fryse på ryggen bare over tanken på et slikt samfunn. Jeg er imidlertid redd for at vi er nærmere dette overvåkningssamfunnet enn de fleste tør å tenke på.
Helga Pedersen står dermed ikke noe tilbake for den retorikken George W Bush og andre amerikanske politikere har brukt når de har argumentert for Patriot Act og andre alvorlige inngrep i personvernet som en del av kampen mot terror.
Pedersens retorikk er så enkel og lettvint at det er skremmende. Hvis man ikke er villig til å innføre datalagringsdirektivet, så er man i hennes øyne heller ikke villig til å ta nødvendige grep for å stanse pedofile, overgripere eller terrorister. Den som ikke har gjort noe galt, har heller ikke noe å frykte. Dette er ingenting annet enn farlig argumentasjon.
For det Helga Pedersen i realiteten gjør, det er å snu bevisbyrden. I hennes argumentasjon er det den enkelte som må bevise sin uskyld, og ikke motsatt slik alle grunnleggende rettsprinsipper har som basis. En slik bagatellisering av grunnleggende individuelle friheter bør man ikke akseptere.
Spørsmålet noen snart bør stille Helga Pedersen er hvor grensen for overvåkning skal gå? Med hennes argumentasjon er det logiske en kontinuerlig overvåkning av av alle landets innbyggere for å avsløre eventuelle lovbrudd og kunne etterforske disse enklere og raskere.
De fleste bør fryse på ryggen bare over tanken på et slikt samfunn. Jeg er imidlertid redd for at vi er nærmere dette overvåkningssamfunnet enn de fleste tør å tenke på.
mandag 9. november 2009
Tear down this wall!
I dag er det 20 år siden Berlinmuren falt som et klart symbol frihetens seier og sosialismens endelikt. Ved murens fall kollapset en politisk ideologi som ble satt ut i live av Lenin og påtvunget millioner av uskyldige mennesker i det 20-århundret.
Berlinmuren oppstod som følge av at menneskeflukten av spesielt unge akademikere fra øst mot vest truet hele DDR. I Berlin bodde folk i østsonen og jobbet i vest – og omvendt. Etter hvert som kommunistene med sitt beryktede STASI strammet grepet i øst, økte denne flukten. Grensen mellom de to tyske statene og delene av Berlin ble stadig mer en fristende å krysse.
Grensen mellom øst og vest ble like mye en grensen mellom diktatur og demokrati og mellom ufrihet og frihet. Walter Ulbricht og hans SED (Det sosialistiske enhetspartiet) var bekymret fordi stadig flere unge og velutdannede østtyskere flyktet over til vest. Kommunistregjeringen bestemte derfor at de måtte stenge sine egne innbyggere inne – ved å bygge en mur.
Fra 13. august 1961 var dermed Berlin-muren en realitet i nærmere tre tiår. Muren var det fremste symbolet på sosialismens jernteppe som hindret de mest grunnleggende friheter for innbyggerne i øst. Berlinmuren stod som et skille mellom vellykket kapitalisme og mislykket sosialisme. Mellom indivisuell frihet og statlig tvang og overgrep.
I den grad noen politikere skal ha æren for Berlin-murens fall er det en som i særklasse utmerker seg. USAs president Ronald Reagan bygget det meste av sin enesteående politiske presidentkarriere på kritikk mot kommunismen og manglende individuellfrihet. Han lyktes til slutt.
Reagans berømte ord under talen i Berlin 12. juni 1987 foran 45. 000 forventningsfulle tilskuere fremstår som noe av de mektigste ord som noensinne er presentert fra en statsleder. Disse ordene var en direkte foranledning til at sosialismen kollapset og jernteppet falt.
”Mr. Gorbachev, open this gate. Mr. Gorbachev, tear down this wall!”
Berlinmuren oppstod som følge av at menneskeflukten av spesielt unge akademikere fra øst mot vest truet hele DDR. I Berlin bodde folk i østsonen og jobbet i vest – og omvendt. Etter hvert som kommunistene med sitt beryktede STASI strammet grepet i øst, økte denne flukten. Grensen mellom de to tyske statene og delene av Berlin ble stadig mer en fristende å krysse.
Grensen mellom øst og vest ble like mye en grensen mellom diktatur og demokrati og mellom ufrihet og frihet. Walter Ulbricht og hans SED (Det sosialistiske enhetspartiet) var bekymret fordi stadig flere unge og velutdannede østtyskere flyktet over til vest. Kommunistregjeringen bestemte derfor at de måtte stenge sine egne innbyggere inne – ved å bygge en mur.
Fra 13. august 1961 var dermed Berlin-muren en realitet i nærmere tre tiår. Muren var det fremste symbolet på sosialismens jernteppe som hindret de mest grunnleggende friheter for innbyggerne i øst. Berlinmuren stod som et skille mellom vellykket kapitalisme og mislykket sosialisme. Mellom indivisuell frihet og statlig tvang og overgrep.
I den grad noen politikere skal ha æren for Berlin-murens fall er det en som i særklasse utmerker seg. USAs president Ronald Reagan bygget det meste av sin enesteående politiske presidentkarriere på kritikk mot kommunismen og manglende individuellfrihet. Han lyktes til slutt.
Reagans berømte ord under talen i Berlin 12. juni 1987 foran 45. 000 forventningsfulle tilskuere fremstår som noe av de mektigste ord som noensinne er presentert fra en statsleder. Disse ordene var en direkte foranledning til at sosialismen kollapset og jernteppet falt.
”Mr. Gorbachev, open this gate. Mr. Gorbachev, tear down this wall!”
fredag 6. november 2009
Sympatipenger til Venstre
Presidentskapet på Stortinget vedtok i går å endre reglene for tildeling av det såkalte opposisjonstilskuddet. Årsaken er ganske enkelt at Venstre med sine to representanter ikke ville vært berettiget dette tilskuddet etter tidligere regler.
Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, uttrykte ganske klart at tildelingen av dette tilskuddet var avgjørende for om Stortingsarbeidet ville være "himmel eller helvete".
Og hva gjør kameraderiske og velmenende politiske kolleger da?
Jo de endrer selvsagt reglene slik at Venstres Stortingsgruppe over natten plutselig også kan nyte godt av enda mer av skattebetalernes penger.
Konsekvensene er dermed at Venstre mottar over to millioner i tilskudd pr representant, mens eksempelvis FrP mottar ca en tredel pr representant. Stortingets visepresident Øyvind Korsberg uttaler at dette ikke er annet enn kameraderi og fullstendig prinsippløst.
Det er ikke vanskelig å være helt enig. Venstres reduserte oppslutning og tap av representanter i Stortinget skyldes ikke noe annet enn partiet selv. Slik selvforskyldt smalhans burde ikke vært belønnet av politiske kolleger uten ryggrad som synes synd på partiet.
Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, uttrykte ganske klart at tildelingen av dette tilskuddet var avgjørende for om Stortingsarbeidet ville være "himmel eller helvete".
Og hva gjør kameraderiske og velmenende politiske kolleger da?
Jo de endrer selvsagt reglene slik at Venstres Stortingsgruppe over natten plutselig også kan nyte godt av enda mer av skattebetalernes penger.
Konsekvensene er dermed at Venstre mottar over to millioner i tilskudd pr representant, mens eksempelvis FrP mottar ca en tredel pr representant. Stortingets visepresident Øyvind Korsberg uttaler at dette ikke er annet enn kameraderi og fullstendig prinsippløst.
Det er ikke vanskelig å være helt enig. Venstres reduserte oppslutning og tap av representanter i Stortinget skyldes ikke noe annet enn partiet selv. Slik selvforskyldt smalhans burde ikke vært belønnet av politiske kolleger uten ryggrad som synes synd på partiet.
torsdag 29. oktober 2009
Borten Moe fortjener ros!
Senterpartiets nyutnevnte integreringspolitiker Ola Borten Moe har vært i Danmark for å studere danskenes innvandrings- og integreringspolitikk. Det har gjort ham så imponert at han glatt slår fast at Norge har mye å lære av Danmark, samt at "døra inn til Norge må bli trangere".
I god tradisjon har ikke reaksjonene fra det politisk korrekte Norge latt seg vente på. Ola Borten Moe utsettes selvsagt for "hitling" i likhet med andre som tør å ta til orde for en strengere innvandringspolitikk. Det var ikke mange minuttene etter at Borten Moes utspill kom som nettsak, før twitter flommet over av meldinger som plasserte Borten Moe og hans utspill i mellomkrigstidens bondeparti.
Det er så totalt useriøst som det går an å bli. Det er selvsagt lov å være uenig med Ola og alle andre som tar til orde for en strengere asylpolitikk. Men hvorfor møtes det ikke med saklige argumenter?
Hvis det er slik at Ola Borten Moe har feil, hvorfor blir han ikke da møtt med velformulerte begrunnelser for hvorfor det er riktig å la asylstrømmen til Norge fortsette å vokse? Hvorfor det ikke er et problem at det kommer nærmere tyve tusen asylsøkere til Norge i år? Og om hvordan menneskesmugling skal kunne begrenses hvis man ikke skal stramme inn asylpolitikken?
Slik fungerer det åpenbart ikke på den politisk korrekte venstresiden. Der møter man ethvert innvandringskritisk utspill med hitling, personkarakteristikker og hets i stedet for saklig argumentasjon. Antakelig fordi motargumentene ikke finnes.
Ola Borten Moe har selvsagt helt rett i sitt utspill. Norge må kopiere danskenes asylpolitikk. I Danmark har den restriktive politikken medført at man forventer ca 3500 asylsøkere til landet i år. I Norge er tallet som kjent mer enn fem ganger så høyt. Danmarks rykte ute i verden som et land med strenge regler og knallhard effektuering av hjemsendelser, fører til at færre velger å søke lykken ved landets grenser nå enn tidligere. Det tar også knekken på markedet for menneskesmugling til landet.
De danske myndighetene forklarer nedgangen i antall asylsøkere med fire forhold. Signaleffekten ut i verden om at Danmark strammet inn, at de er effektive, tydelige og konsekvente i saksbehandling og hjemsendelse av de som ikke får bli, en streng familiegjenforening og lavere sosiale ytelser til asylsøkere i forhold til andre i Danmark.
Alt dette gir målbare effekter i positiv retning. Det trengte Ola Borten Moe bare ett besøk for å innse. Når kan vi håpe at resten av det politisk korrekte Norge drar på studietur til Danmark?
I god tradisjon har ikke reaksjonene fra det politisk korrekte Norge latt seg vente på. Ola Borten Moe utsettes selvsagt for "hitling" i likhet med andre som tør å ta til orde for en strengere innvandringspolitikk. Det var ikke mange minuttene etter at Borten Moes utspill kom som nettsak, før twitter flommet over av meldinger som plasserte Borten Moe og hans utspill i mellomkrigstidens bondeparti.
Det er så totalt useriøst som det går an å bli. Det er selvsagt lov å være uenig med Ola og alle andre som tar til orde for en strengere asylpolitikk. Men hvorfor møtes det ikke med saklige argumenter?
Hvis det er slik at Ola Borten Moe har feil, hvorfor blir han ikke da møtt med velformulerte begrunnelser for hvorfor det er riktig å la asylstrømmen til Norge fortsette å vokse? Hvorfor det ikke er et problem at det kommer nærmere tyve tusen asylsøkere til Norge i år? Og om hvordan menneskesmugling skal kunne begrenses hvis man ikke skal stramme inn asylpolitikken?
Slik fungerer det åpenbart ikke på den politisk korrekte venstresiden. Der møter man ethvert innvandringskritisk utspill med hitling, personkarakteristikker og hets i stedet for saklig argumentasjon. Antakelig fordi motargumentene ikke finnes.
Ola Borten Moe har selvsagt helt rett i sitt utspill. Norge må kopiere danskenes asylpolitikk. I Danmark har den restriktive politikken medført at man forventer ca 3500 asylsøkere til landet i år. I Norge er tallet som kjent mer enn fem ganger så høyt. Danmarks rykte ute i verden som et land med strenge regler og knallhard effektuering av hjemsendelser, fører til at færre velger å søke lykken ved landets grenser nå enn tidligere. Det tar også knekken på markedet for menneskesmugling til landet.
De danske myndighetene forklarer nedgangen i antall asylsøkere med fire forhold. Signaleffekten ut i verden om at Danmark strammet inn, at de er effektive, tydelige og konsekvente i saksbehandling og hjemsendelse av de som ikke får bli, en streng familiegjenforening og lavere sosiale ytelser til asylsøkere i forhold til andre i Danmark.
Alt dette gir målbare effekter i positiv retning. Det trengte Ola Borten Moe bare ett besøk for å innse. Når kan vi håpe at resten av det politisk korrekte Norge drar på studietur til Danmark?
onsdag 28. oktober 2009
Bjarne Håkon i hardt vær
Bjarne Håkon Hansen får nå mye kjeft fordi at han går rett fra posten som helsestatsråd til kommunikasjonsrådgiver. Påstander om misbruk av tillit, inhabilitet og korrupsjon har kommet fra politikerkolleger og sentrale samfunnsaktører de siste dagene.
Jeg klarer ærlig talt ikke å se at Bjarne Håkon Hansen gjør noe galt. Problemet med habilitet og bindinger må da være større for alle dem som de siste ukene har trådt inn i politikken enn for Bjarne Håkon Hansen som nå er trådt ut?
Er det noen som tror at nye statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som de siste ukene er hentet fra ulike deler av samfunnet vil jobbe i departementene uten å la seg påvirke av deres tidligere nettverk fra næringslivet og samfunnet for øvrig?
Er det noen som eksempelvis tror at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen vil virke som statsråd uten påvirkning fra tidligere erfaringer og kontakter i en næring hvor hun selv har vært aktør og hatt næringsinteresser?
I mine øyne er det et større habilitetsproblem at ulike fagforbundsledere i kraft av sine posisjoner automatisk får plass i APs sentralstyre, enn at en avgående AP-statsråd får seg ny jobb i rådgivningsbransjen.
Det kan godt være at Bjarne Håkon Hansen må ha en viss tids karantene før han kan jobbe med helsespørsmål. Det vil jeg tro han selv også ønsker for å sikre seg et minimum av uavhengighet i sin nye jobb.Jeg er derfor svært forundret over dem som nå går av skaftet fordi Helse-Hansen nå skal begynne i ny jobb.
Det er svært viktig å fokusere på habilitet og uavhengighet i grensesnittet mellom politikk og næringsliv. Men eksempelet Bjarne Håkon Hanssen er et heller dårlig eksempel å vise til.
Det er åpenbart vanskelig å lykkes som avtroppende politiker. Hvis du går på ventelønn er det galt, hvis du får deg ny jobb for tidlig så er det galt også. Og jeg ville ikke blitt forundret om det hadde kommet kritikk hvis han valgte å ta ferie også...
Jeg klarer ærlig talt ikke å se at Bjarne Håkon Hansen gjør noe galt. Problemet med habilitet og bindinger må da være større for alle dem som de siste ukene har trådt inn i politikken enn for Bjarne Håkon Hansen som nå er trådt ut?
Er det noen som tror at nye statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som de siste ukene er hentet fra ulike deler av samfunnet vil jobbe i departementene uten å la seg påvirke av deres tidligere nettverk fra næringslivet og samfunnet for øvrig?
Er det noen som eksempelvis tror at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen vil virke som statsråd uten påvirkning fra tidligere erfaringer og kontakter i en næring hvor hun selv har vært aktør og hatt næringsinteresser?
I mine øyne er det et større habilitetsproblem at ulike fagforbundsledere i kraft av sine posisjoner automatisk får plass i APs sentralstyre, enn at en avgående AP-statsråd får seg ny jobb i rådgivningsbransjen.
Det kan godt være at Bjarne Håkon Hansen må ha en viss tids karantene før han kan jobbe med helsespørsmål. Det vil jeg tro han selv også ønsker for å sikre seg et minimum av uavhengighet i sin nye jobb.Jeg er derfor svært forundret over dem som nå går av skaftet fordi Helse-Hansen nå skal begynne i ny jobb.
Det er svært viktig å fokusere på habilitet og uavhengighet i grensesnittet mellom politikk og næringsliv. Men eksempelet Bjarne Håkon Hanssen er et heller dårlig eksempel å vise til.
Det er åpenbart vanskelig å lykkes som avtroppende politiker. Hvis du går på ventelønn er det galt, hvis du får deg ny jobb for tidlig så er det galt også. Og jeg ville ikke blitt forundret om det hadde kommet kritikk hvis han valgte å ta ferie også...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
