Høyres skjebnevalg

Så kom avklaringen fra Høyre i den borgerlige regjeringskabalen. Høyre vraker FrP og skattepolitikken for å resirkulere den gamle Bondevik II-regjeringen sammen med KrF og Venstre. Høyre mener åpenbart at det å avskrive FrP som regjeringspartner er en strategisk genistrek som skal gjøre Høyre til et ledende parti på ikke-sosialistisk side. Jeg tror imidlertid at Erna Solberg og Høyre grovt har forregnet seg.

Bondevik II-regjeringen var det mest upopoulære og kjedelige regjeringsprosjektet i moderne tid. Det var deltakelse i denne regjeringen som for alvor tok knekken på Høyre og som plasserte partiet på fjorten prosents oppslutning. At partiet vraker muligheten for å danne et troverdig og handlekraftig alternativmed FrP til fordel for dette resirkulerte sentrumsalternativet, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Det er grunn til å tro at Høyre som parti på langt nær står samlet i denne vurderingen.

FrP har gjort det klinkende klart at partiet ikke vil støtte en regjering man selv ikke er en del av. Dette var bakgrunnen for at Carl I Hagen i juni 2005 i praksis tok livet av Bondevik II-regjeringen før valgkampen kom skikkelig i gang. Den samme strategien har FrP holdt fast ved siden den gang.

På 80-tallet felte FrP og Carl I Hagen den sittende Willoch-regjeringen som følge av at Willoch ville øke bensinavgiften, og partiet hindret en ny Høyre-regjering med Presthus som sjef da Frp sa nei til en utvidelse av jordbuksoppgjøret. Dette burde i det minste ha lært Høyre leksen om at FrP ikke bytter bort viktige politiske standpunkter i et strategisk spill hvor gevinsten er regjeringsmakt for Høyre og sentrumspartiene.

Jeg tror at velgerne vil reagere negativt på Erna Solberg og Høyres beslutning å utelate FrP fra regjeringsplanene. Årene med Bondevik II-regjeringen gjorde disse partiene til valgtapere, mens FrP vokste kraftig. Dette skyldes ikke minst det absurde i at FrP var satt på sidelinjen av Høyre, mens Venstre ble belønnet med flere statsråder enn Stortingsrepresentanter - stikk i strid med det valgresultatet velgerne hadde gitt. Velgerne så rett og slett at dette ikke stemte med normal og demokratisk rettferdighetssans.

Å tro at en resirkulert Bondevik II-regjering vil bidra til å få Høyre på offensiven igjen, er rimelig naivt. Når Høyre markerer avstand til FrP og FrPs politikk, markerer de samtidig avstand til en rekke politiske standpunkter som deres egne velgere er enig i. Dette vil straffe Høyre.

Jeg tror derfor Tor Mikkel Wara har rett i sin uttalelse i Redaksjon 1 i går der han påpekte at sannsynligheten er større for at dette linjevalget vil avsette Erna Solberg som partileder, enn at det vil innsette henne som statsminister etter valget. Tallenes tale er i tillegg rimelig klar på at folk flest overhodet ikke ønsker Erna Solberg som statsminister.

Høyre hadde denne gangen en unik mulighet til å etablere et sterkt og realistisk regjeringsalternativ med FrP, som ville hatt troverdighet hos folk flest på å fornye, forbedre og forenkle det norske samfunnet. I stedet så velger partiet å resirkuelere den mest upopulære regjeringen man har sett i nyere tid. Det vil nok velgerne merke seg - trolig mer enn Høyre aner...