Stoltenberg har rett!

Statsminister Jens Stoltenberg etterlyser et borgerlig regjeringsalternativ og mener at norsk politikk vil tjene på en avklaring. Velgerne fortjener å få klare alternativer sier statsministeren.

Det er ikke vanskelig å være helt enig med Stoltenberg.

I sin tale til Arbeiderpartiets stortingsgruppe torsdag minnet han om at de rødgrønne hadde et alternativ og en statsministerkandidat allerede våren før forrige valg i 2005. På det tidspunktet var ikke de politiske forskjellene mellom AP, SV og SP noe mindre enn de er mellom de borgerlige partiene i dag. Imidlertid ønsket alle de tre rødgrønne partiene å samles om en enighet om å samarbeide i regjering.

Jeg er forundret over at ikke dette kan overføres til borgerlig side. I stedet har Venstre og delvis KrF gjort alt de kan for å demonisere FrP, mens Høyre har kommet med ultimatum etter ultimatum til FrP og nærmest forlangt at partiet skal forkaste sitt eget partiprogram for å få delta i regjering. Det er ikke slik man lager troverdige regjeringsalternativ.

FrP har gjort det klinkende klart at partiet vil stå fast ved sitt landsmøtevedtak om ikke å støtte en regjering man selv ikke er en del av. Det skulle da også bare mangle. Da burde det realistiske alternativt på borgerlig side vise seg raskt. Det er en regjering bestående av FrP og Høyre med en eller annen form for avtale med KrF og/eller Venstre - enten som regjeringspartnere eller som støtteparti etter modell fra byrådet i Oslo.

En regjering av Høyre, Venstre og KrF vil kun ha muligheter dersom disse partiene selv får flertall eller at AP frivillig kaster kortene og inntar rollen som støtteparti for en borgerlig mindretallsregjering. Ingenting av dette synes særlig sannsynlig.

Jens Stoltenberg peker spesielt på Høyres rolle og ansvar for å klargjøre et borgerlig regjeringsalternativ. Også her har Stoltenberg helt rett. Så lenge Høyre ikke våger å si klart at man er forberedt på å gå i regjering med FrP, virker en borgerlig avklaring langt unna.

For få måneder siden hadde FrP og Høyre flertall alene på gallupene. Dette viser at det er et potensiale for disse to partiene å gjøre jobben på egenhånd. Et avklart alternativ ville i seg selv hatt en selvforsterkende effekt som kunne styrket begge disse partiene på bekostning av KrF og Venstre. At ikke Høyre selv ser at dette er en mulighet for vekst for partiet er merkelig.

Det er i grunnen ganske påfallende at den mest konstruktive holdningen til et borgerlig regjeringsalternativ kommer fra det eneste borgerlige partiet som ikke har satt i regjering. FrP har ikke stilt et eneste ultimatum og har strukket ut en velvillig hånd om samarbeid til alle de andre borgerlige partiene. Foreløpig har det ikke hjulpet.

Velgerne fortjener klare og reelle regjeringsalternativer. Det er grunn til å undres over hvorfor ikke ledende personer i Høyre, KrF og Venstre innser dette når til og med Jens Stoltenberg gjør det?