Snikislamisering og politisk korrekthet

Siv Jensens tale til landsstyret i FrP i helgen har skapt bølger. Også denne gangen er det FrPs advarsler mot økende radikalisert islamisme som har fått det politisk korrekte Norge til å hente frem velkjente skjellsord og karakteristikker mot Siv Jensen og FrP.

Bakgrunnen for ordkrigen er at Siv Jensen i sin tale advarte mot økende islamistisk radikalisering ved å henvise til utviklingen i bydelen Rosengård utenfor Malmø. I denne bydelen er svenske regler og normer langt på vei satt til side til fordel for radikal islamisme. Dette dokumenteres blant annet i rapporten "Hot mot demokrati og vardegrund - en lagesbild från Malmø" som kom fra den svenske Forsvarshøgskolan i slutten av januar. Den svenske avisen Sydsvenskan refererte i kjølvannet av rapporten blant annet at kvinner som ikke bar slør i Rosengård ble trakassert, at nyankomne ble oppfordret til å ikke ha kontakt med svensker, tvangsgifte av tenåringsjenter og at jenter og gutter ikke får leke sammen.

Den svenske integrasjonsministeren Nyamko Sabuni var også klar i sin tale etter å ha tatt i mot rapporten. I en pressemelding gikk regjeringen sterkt ut mot de fundamentalistiske gruppene og slo fast at svenske lover og rettigheter også skal gjelde for de som bor i Rosengård.

Dette er altså situasjonen i vårt naboland nå. Er det da uhyrlig at Siv Jensen bruker bydelen som eksempel på hva som kan skje i Oslo dersom man ikke tar utfordringene på alvor? Reaksjonene fra det øvrige politiske miljøet kan tyde på at man nettopp ikke tar det på alvor.

Fra Islamsk Råd og Ashgar Ali er reaksjonene velkjente. Som annen innvandringskritikk blir Siv Jensens advarsler sammenlignet med "mellomkrigsretorikk". Det symptomatiske og ironiske i dette er jo at dette er den samme mannen som, tross gjentatte oppfordringerer, ikke klarte å ta avstand fra dødsstraff for homofili etter en debatt i november 2007.

Ingen bør imidlertid være i tvil om at grunnleggende demokratiske frihetsverdier er under kraftig press både i Norge, Norden og Vesten for øvrig. Man kan selvsagt velge å lukke øynene for denne utviklingen og tro at det vil gå over av seg selv. Man kan tro at det løses gjennom ensidig fokus på dialog - som i disse tilfellene i praksis vil være en monolog. Eller man kan ta utfordringen på alvor og slå fast at grunnleggende verdier i det norske samfunnet står fast og ikke lar seg kompromisse med. Det er sistnevnte Siv Jensen nå prisverdig har gjort på vegne av FrP.

De siste to ukene har den norske flertallsregjeringen lagt både ytringsfrihet for religionskritikk og politiets nøytralitet på forhandlingsbordet for det plurale Norge. Det står derfor ikke til troende når Jens Stoltenberg avviser Siv Jensens advarsler med at dette er noe alle partier i Norge er enige om. I bunn og grunn er det dette politikk burde handle om - hvordan ivareta og sikre de verdiene som sikrer og beskytter den enkeltes frihet.

Den dagen disse verdiene og rettighetene kompromisses bort har vi ganske enkelt tapt.