Giskes ytringsfrihet

Norge er dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for manglende ytringsfrihet. Kulturminister Trond Giske vil løse striden om politisk TV-reklame ved å gi partiene tilgang til en kanal de færreste har hørt om på statens regning.

I stedet for å anke dommen, bestemte Trond Giske seg for å endre NRK-plakaten for å sikre små partier sendetid på TV. Giske fikk da naturlig nok kjeft for å blande seg inn i statskanalens redaksjonelle prioriteringer, og NRK kunne ikke love de små partiene sendetid. Giske skjønte åpenbart at han var på en farlig vei, når han la opp til et regjeringsbestemt innhold i en riksdekkende kanal. Neste skritt er altså å lansere sendeflate for politisk reklame i en bortgjemt TV-kanal som skal fungere som frivillighetens talerør.

Kulturminister Trond Giske gir Frikanalen, som eies av en rekke frivillige organisasjoner, ti millioner kroner i driftsstøtte de neste fire årene. Betingelsen for støtten er at Frikanalen forplikter seg til å være en reell ytringskanal for samtlige politiske partier. Tre uker før valget skal partiene gis prioritet.

Når dette er Giske og regjeringens svar på en dom i menneskerettighetsdomstolen på noe så viktig og grunnleggende som ytringsfrihet, så er det rimelig avslørende for hvordan man ser på ytringsfrihet i regjeringen. Denne saken føyer seg dermed inn i rekken av saker rundt grunnleggende verdispørsmål hvor regjeringen så til de grader roter det til.

Dommen fra Strasbourg var basert på at Staten har ikke lov til å nedlegge et absolutt forbud mot politisk reklame på TV-kanaler. Ved å inngå en avtale med en kanal som ingen ser på, deler kulturministeren mediemarkedet inn i ulike segmenter der noen regler for ytringsfrihet skal gjelde for Frikanalen, mens de store TV-kanalene med et publikum må forholde seg til andre regler. Det er ganske enkelt ikke holdbart.

Man kan mene hva man vil om politisk TV-reklame. Men så lenge dette dreier seg om ytringsfrihet og Norge attpåtil er dømt for mangefull ytringsfrihet gjennom sitt reklameforbud, så bør det ikke være tvil. Ytringsfriheten må og skal være uangripelig og absolutt.

Det skal ikke herske noen som helst tvil om at ytringsfriheten skal ha forrang for andre hensyn og politiske føringer. Derfor er Giske i ferd med å dumme seg skikkelig ut med sin håndtering av denne saken, og sørge for nok en krasj-landing for regjeringen i håndteringen av et viktig verdispørsmål.