Bjarne Håkon i hardt vær

Bjarne Håkon Hansen får nå mye kjeft fordi at han går rett fra posten som helsestatsråd til kommunikasjonsrådgiver. Påstander om misbruk av tillit, inhabilitet og korrupsjon har kommet fra politikerkolleger og sentrale samfunnsaktører de siste dagene.

Jeg klarer ærlig talt ikke å se at Bjarne Håkon Hansen gjør noe galt. Problemet med habilitet og bindinger må da være større for alle dem som de siste ukene har trådt inn i politikken enn for Bjarne Håkon Hansen som nå er trådt ut?

Er det noen som tror at nye statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere som de siste ukene er hentet fra ulike deler av samfunnet vil jobbe i departementene uten å la seg påvirke av deres tidligere nettverk fra næringslivet og samfunnet for øvrig?

Er det noen som eksempelvis tror at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen vil virke som statsråd uten påvirkning fra tidligere erfaringer og kontakter i en næring hvor hun selv har vært aktør og hatt næringsinteresser?

I mine øyne er det et større habilitetsproblem at ulike fagforbundsledere i kraft av sine posisjoner automatisk får plass i APs sentralstyre, enn at en avgående AP-statsråd får seg ny jobb i rådgivningsbransjen.

Det kan godt være at Bjarne Håkon Hansen må ha en viss tids karantene før han kan jobbe med helsespørsmål. Det vil jeg tro han selv også ønsker for å sikre seg et minimum av uavhengighet i sin nye jobb.Jeg er derfor svært forundret over dem som nå går av skaftet fordi Helse-Hansen nå skal begynne i ny jobb.

Det er svært viktig å fokusere på habilitet og uavhengighet i grensesnittet mellom politikk og næringsliv. Men eksempelet Bjarne Håkon Hanssen er et heller dårlig eksempel å vise til.

Det er åpenbart vanskelig å lykkes som avtroppende politiker. Hvis du går på ventelønn er det galt, hvis du får deg ny jobb for tidlig så er det galt også. Og jeg ville ikke blitt forundret om det hadde kommet kritikk hvis han valgte å ta ferie også...