Offentlig nedbemanning - en umulighet?

Det har de siste ukene versert en større debatt i Trondheim vedrørende overtallige kommuneansatte. Det er nå over 300 ansatte i Trondheim kommune som er definert som overtallige. Debatten tok for alvor av da undertegnede tok til orde for å løse overtallighetsproblematikken med å gå i gang med en nedbemanning i kommunen.

Dette ble fulgt opp med et felles utspill fra gruppelederne i FrP, Høyre, KrF og Venstre som anbefalte nedbemanning gjennom bruk av sluttpakker og andre virkemidler. Også dette fikk piggene ut hos fagbevegelsen og partiene på venstresiden.

Det er trange tider i Trondheim kommune. De store kuttene rammer alle kommunens innbyggere, men aller hardest de svakeste blant oss. Og verre kommer det til å bli de nærmeste årene.

En av de store utfordringene Trondheim står overfor er at kommunen har ca 300 ansatte som er definert som overtallige. Dette tilsvarer lønnsutgifter på nær 150 millioner kroner. I tillegg har denne situasjonen en menneskelig side – det er ingen lett situasjon å være definert som overtallig.

Slik kan vi ikke ha det. Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har derfor ved flere anledninger foreslått sluttpakker, stillingsstopp og styrket innsats mot det høye sykefraværet i kommunen. Samtlige forslag er blankt avvist av de rødgrønne partiene.

Siden 2004 har antall ansatte i Trondheim kommune økt med 2000 personer. Det vil si at det er ansatt mer enn to personer hver dag under de rødgrønnes styre. Til tross for denne ansettelsesiveren i gode økonomiske tider, har de rødgrønne partiene ikke vært villige til å ta grep om omstillingsprosessen når det er nødvendig.

Men hvorfor tas det ikke grep når det trengs? Det er ingen hemmelighet at de rødgrønne partiene med Arbeiderpartiet i spissen har sterke bindinger til fagbevegelsen. Dessverre fører redselen for å erte på seg enkelte fagforeninger til at de rødgrønne i Trondheim fører en meget defensiv arbeidsgiverpolitikk. I forbindelse med forslaget om sluttpakker, har Arbeiderpartiets gruppeleder uttalt at siden kommunen vil trenge de overtalliges arbeidskraft om et par år, må kommunen ”ha dem på vent”. Dette er et sterkt signal til byens befolkning.

I stedet for å samarbeide og forhandle med de fagorganiserte, godtar de rødgrønne å få vingeklippet sin folkevalgte handlefrihet til å styre kommunen på en forsvarlig måte. Solidariteten med enkelte fagforeningsrøster er sterkere enn solidariteten med byens mest sårbare grupper.

De rødgrønnes handlingsvegring er svært alvorlig, og særlig skremmende fordi vi er inne i krisetider. Prisen for kommunens dårlige økonomi skal åpenbart bæres av alle andre enn kommunen selv. Dette mener våre partier er en enorm sløsing med fellesskapets midler.

I tillegg mener vi dette er misbruk av enkeltmenneskers kompetanse. Mange av dem som er definert som overtallige i kommunen besitter kunnskaper og ferdigheter som burde kommet til nytte ellers i samfunnet.

Når kommunen først er havnet i en så alvorlig økonomisk situasjon, krevers det politisk mot til å få skuta på rett kjøl. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har politisk mot og er klare til å påta seg lederansvaret.