Usosialt rødgrønt budsjettvedtak

Bystyret har nå behandlet Trondheim kommunens budsjett for neste år. Det rødgrønne budsjettvedtaket innebærer blant annet dramatiske kutt innenfor skole og i tilbudet til utviklingshemmede.

Her følger innlegget jeg holdt i debatten:

Gjennom hele Fremskrittspartiets levetid, så er det en visjon som har vært grunnleggende for alt hva vi har foretatt oss. Det er visjonen om et samfunn der den enkelte skal få bestemme mer selv. Over sitt eget liv og over sin egen inntekt og eiendom – på bekostning av politikermakt og byråkratmakt.

Den visjonen har gjort at Fremskrittspartiet på område etter område har gått foran og lansert forslag for mer valgfrihet; som har blitt latterliggjort og som partiet har høstet kritikk for, men som sakte men sikkert likevel har blitt gjennomført av de andre partiene.

Da Fremskrittspartiet på Stortinget første gang foreslo å liberalisere telesektoren og oppheve telemonopolet, så ble det karakterisert av de andre partiene som uansvarlig og man var rystet over at FrP ville la markedet få bestemme over noe så viktig som telesektoren. I dag ser vi at konsekvensen er at alle kan få skreddersydde tilbud tilpasset sine ønsker til en lav pris, og jeg kan vanskelig tenke meg at noen ønsker seg tilbake til en situasjon med statlig televerksmonopol.

FrP foreslo å oppheve kringkastingsmonopolet første gang i 1974, og så sent som i 1986 var alle de andre partiene motstander av å åpne for andre aktører enn statskanalen. I dag tar vi mediemangfoldet som en selvfølge, og det finnes neppe noen som seriøst kan ønske seg tilbake til tiden med kun en tv-kanal.

Sånn kunne jeg bare fortsatt. På område etter område har FrP vært i forkant og lansert og tatt kritikk for forslag om mer frihet, som har vært kontroversielle da de har blitt innført, men som vi i dag tar som en selvfølge.

Men denne kampen er ikke over. Det er derfor FrP i dag gjennom vårt budsjett fremmer forslag om full valgfrihet for de eldre som har krav på hjemmehjelp, for elever som kan få velge skole og for eldre som skal på sykehjem. Det å anerkjenne den enkeltes rett til å ta egne valg står helt sentralt i den politikken vi vil gjennomføre med vårt forslag til budsjett.

Etter vår mening er det å gi muligheter til å velge, kort og godt et spørsmål om verdighet – enten det dreier seg om hvem man vil skal komme inn i ens hjem å gjøre hjemmetjenester; om man er utviklingshemmet og ønsker å velge hvordan man vil bo eller hvordan man aktivt vil jobbe på et av kommunens dagtilbud som nå er truet av kutt.

FrP stoler på at folk flest vet hva som er best for seg og sine og vil gi mulighet til å velge. For spørsmålet vi som politikere bør stille oss, er jo at hvis ikke vi som politikere anerkjenner at folk er i stand til å styre seg selv – bør da folket la oss styre andre?

For det er dels dramatiske kutt som nå rammer sårbare grupper i Trondheim – og dermed rammer deres mulighet til å ta valg for eget liv. Når de rødgrønne i dag vedtar enda flere kutt i tilbudet til utviklingshemmede, så er det enkeltmennesker som blir berørt. Det å endre botilbudet for utviklingshemmede ved å samle flere beboere i større enheter, det handler også om bortfall av stabile rammer, det handler kanskje om bortfall av livskvalitet og det handler i hvertfall om atskillig mer enn sparte penger for kommunen.

FrP står fast på målet om gradvis å avvikle eiendomsskatten. Jeg er derfor stolt over at vi er det eneste partiet som på seriøst vis står fast på en reduksjon i eiendomsskatten neste år.

Vi har kunnet lese i media at man i de rødgrønne forhandlingene var en hårsbredd fra å øke eiendomsskatten nok en gang. Til det er det bare å si at det er godt at det også finnes en smertegrense hos noen i de rødgrønne flertallet også.

For når man har benyttet årene med flertall til å tredoble eiendomsskatten, så burde det jo si seg selv at det for lengst var mer enn nok. Det er rett og slett for drøyt å sende regningen for dårlig økonomistyring til barnefamilier, enslige eldre, studenter og andre som bor i Trondheim.
En ordning med eiendomsskatt vil aldri kunne bli rettferdig så lenge det er en skatt som rammer alle helt vilkårlig uten å ta hensyn til skatteevne. Det å sende regningen til byens innbyggere slik man gjennom flere år har gjort, er derfor ingenting annet enn en usosial ansvarsfraskrivelse.

Den ansvarsfraskrivelsen blir heller ikke mindre av at man kutter i tilbudet til sårbare grupper, i stedet for å utfordre prinsippvedtaket om å si nei til alle former for konkurranseutsetting.

Jeg står her med et oppslag fra Finansavisen den 20. November i år med overskriften ”Private aktører er best og billigst” og med undertittelen ”Bestemor trives på anbud”. Den artikkelen henspeiler på to rapporter om sykehjemsdrift som nylig er utgitt i Oslo kommune.
De konkluderer med at beboere og pårørende er mest fornøyd på de private sykehjemmene i Oslo, samtidig som kommunen sparer mest på de private tilbudene. Altså en vinn-vinn-situasjon både for kommune, brukere og pårørende - takket være bruk av konkurranse og av private aktører.

Det synet på konkurransestimulering og private tjenesteleverandører som fortsatt eksisterer hos de rødgrønne partiene i Trondheim er ikke mindre enn rent antikvarisk, og kan med all enkelthet sammenlignes med den motstanden mot flere TV-kanaler og flere teleoperatører som jeg innledet mitt innlegg med.

Konkurranse gir kvalitet, det gir brukerfokus og det gir bedre økonomi. Det er grunnen til at FrP med vårt budsjettforslag tar et stort steg mot full sykehjemsdekning allerede neste år, ved å plusse på med 45 mill til eldreomsorg og helse i forhold til rådmannens forslag og ta i bruk 50 nye sykehjemsplasser neste år – hovedsakelig gjennom kjøp av private.

Det budsjettforslaget vi nå legger frem er et steg i retning av den visjonen vi har for et bedre samfunn med mer personlig frihet, med en tydelig prioritering av det viktigste og med vern av sårbare grupper.

Vi foreslår å gjøre trygghetsalarmen gratis ved å fjerne egenandelen for brannvarsling, vi styrker skolen gjennom større lærertetthet og mer kompetanse, vi forbedrer eldreomsorgen gjennom flere sykehjemsplasser og bedre bemanning, vi sier nei til å gjeninnføre hall- og baneleie og vi aksepterer ikke kutt i tilbudet til funksjonshemmede. Og ikke minst viser vi økonomisk ansvarlighet gjennom å sørge for en kraftig reduksjon av kommunens gjeld og en ytterligere avvikling av lånefinansiert drift.

Og selv om vi skulle bli nedstemt på alle disse gode tiltakene i dag, så har altså historien vist at vi nok kommer til å få rett til slutt.

Det kan kort og godt minne om selve definisjonen på en god ide. Den lyder som kjent:

”Først blir den latterliggjort, så blir den åpenlyst motarbeidet og til slutt blir den anerkjent, gjennomført og ansett som selvsagt”

Da er det en glede for meg å fremme Fremskrittspartiets forslag til budsjett og økonomiplan.