Som statens styrerepresentant i Aker Holding gikk Berit Kjøll til frontalangrep på Kjell Inge Røkke og Aker-systemet da Aker-saken eksploderte i mediene denne våren. Men gode råd har åpenbart vært dyre i følge TV2-nyhetene torsdag kveld.
Berit Kjøll har nemlig hyret inn profesjonelle kommunikasjonsrådgivere fra GeelmuydenKiese for få å hjelp til håndtere mediene da saken verserte som verst. Regningen for dette er på nærmere 740 000. Nå vil hun at skattebetalerne skal betale.
Kjøll videresendte først fakturaen til Aker Holding, hvor Kjell Inge Røkke er hovedaksjonær. Derfra ble den ikke overraskende sendt i retur. Nå vil imidlertid Kjøll at staten (les: skattebetalerne) skal ta regningen, og hun er nå i dialog med næringsdepartementet om dette.
Sylvia Brustad bør ikke være særlig i tvil om hva hun bør gjøre. Hun bør gjøre som Røkke å sende regningen i retur uten forbehold.
For det første må det forventes at statlig oppnevnte styremeldemmer er kvalifisert til å gjøre en ordentlig jobb uten profesjonell rådgiving. Det å håndtere mediene er en åpenbar del av jobben en må forvente og forlange kompetanse til.
For det andre synes det som om at Kjøll ikke har forhåndsavklart med hverken Aker-ledelsen eller departementet at hun faktisk kunne hyre inn denne typen kostbar medierådgivning. Hvis det faktisk er tilfelle, vil det være en alvorlig sak som kommer det på toppen av alt annet rot fra statens side i denne saken.
Hele denne saken bærer preg av amatørskap fra statens side som forhandlingspartner for en dyktig forretningsmann. At en statlig styrerepresentant skal måtte hente inn mediehjelp for trekvart million for å håndtere journalister i en sak som varte noen uker, synes helt meningsløst.
Håndteringen av denne saken bør om ikke annet ha lært Kjøll, Brustad og andre involverte fra statens side en ting: If you can't stand the heat, get out of the kitchen.....Og det uten skattebetalernes hjelp!
fredag 31. juli 2009
torsdag 30. juli 2009
SVs skattefantasier
Regjeringspartiet SV la i går frem en rapport over hva de ser på som konsekvenser av en eventuell FrP/H-regjering. Spesielt har SV vektlagt de aktuelle endringene i skattepolitikken.
Rapporten gir grunn til bekymring. Selvsagt ikke over politikken til en eventuell blå regjering, men derimot at det er partiet til landets finansminister som klarer å komme frem med så mange kreative og feilaktige regnestykker at det nesten er pinlig.
Blant annet hevder SV at Geir Åge Langeland - en ordinær familemann med årsinntekt på 300 000 og null i formue - vil få en årlig skattereduksjon på 93 mill. De hevder videre at Kjell Inge Røkke med en FrP-regjering ville få rundt 50 millioner mer i skattelette enn han faktisk betaler. I tillegg forsøker SV å skremme med mulige skattelettelser til en avdød millionær. Da trekker man det med respekt og melde vel langt...
Videre kan en lure på om SV har beveget seg utenfor interne studiesirkler i partiet når de har hentet argumentasjon til rapporten. For hvor i all verden får de det eksempelvis fra at FrP vil øke egenandelene for helsetjenester?
Om SV hadde giddet å lese FrPs prinsipp- og handlingsprogram, ville de sett at FrP går til valg på å redusere og fjerne egenandeler i helsevesenet - eller skatt på sykdom som partiet også klart uttrykker.
Kanskje er det for å renvaske egen samvittighet etter at de selv har økt egenandelene hvert eneste år etter at de kom i regjering? FrP har derimot stemt imot alle forslag om økte egenandeler og foreslått et redusert egenandelstak.
Det er nesten så en får litt sympati med SV etter å ha lest denne rapporten. SV har så inderlig lyst til å være knallrøde sosialister i opposisjon til det aller meste, men hverdagen i regjering tillater som kjent ikke dette. Da er det godt å ha sommerferie uten behov for å bry seg med ansvar, detaljer eller fakta for den saks skyld...
Rapporten gir grunn til bekymring. Selvsagt ikke over politikken til en eventuell blå regjering, men derimot at det er partiet til landets finansminister som klarer å komme frem med så mange kreative og feilaktige regnestykker at det nesten er pinlig.
Blant annet hevder SV at Geir Åge Langeland - en ordinær familemann med årsinntekt på 300 000 og null i formue - vil få en årlig skattereduksjon på 93 mill. De hevder videre at Kjell Inge Røkke med en FrP-regjering ville få rundt 50 millioner mer i skattelette enn han faktisk betaler. I tillegg forsøker SV å skremme med mulige skattelettelser til en avdød millionær. Da trekker man det med respekt og melde vel langt...
Videre kan en lure på om SV har beveget seg utenfor interne studiesirkler i partiet når de har hentet argumentasjon til rapporten. For hvor i all verden får de det eksempelvis fra at FrP vil øke egenandelene for helsetjenester?
Om SV hadde giddet å lese FrPs prinsipp- og handlingsprogram, ville de sett at FrP går til valg på å redusere og fjerne egenandeler i helsevesenet - eller skatt på sykdom som partiet også klart uttrykker.
Kanskje er det for å renvaske egen samvittighet etter at de selv har økt egenandelene hvert eneste år etter at de kom i regjering? FrP har derimot stemt imot alle forslag om økte egenandeler og foreslått et redusert egenandelstak.
Det er nesten så en får litt sympati med SV etter å ha lest denne rapporten. SV har så inderlig lyst til å være knallrøde sosialister i opposisjon til det aller meste, men hverdagen i regjering tillater som kjent ikke dette. Da er det godt å ha sommerferie uten behov for å bry seg med ansvar, detaljer eller fakta for den saks skyld...
mandag 27. juli 2009
Raja i valgkampmodus
Venstres Abid Q. Raja drar til så det holder i dagens utgave av Dagbladet. Han hevder at Ap og FrP er blitt siamesiske tvillinger i innvandringspolitikken, og at disse partiene gjør asylsøkere til skyteskive for alt som er galt i Norge.
Dette skjer få dager etter at Raja selv var ute i media og hevdet uten forbehold at innvandrergutter mangler grenser. Knappe tre uker tidligere krevde han obligatorisk troskapsed til det norske flagget og grunnloven for å få innvilget norsk statsborgerskap, samtidig som ha uttalte seg skråsikkert om at barn blir slått på koranskoler i Norge.
Jeg synes disse utspillene fra Raja har fremstått meget fornuftige og har vist at han tar invandrings- og integreringspolitikken på alvor fra ulike vinkler. Med dagens utspill mot FrP og AP går han imidlertid i den samme fellen som en rekke representanter fra den politisk korrekte eliten har gjort før ham.
For det Raja gjør er å si at det er greit å være kritisk til deler av norsk integreringspolitikk, men kun på de delene hvor han selv har avvikende synpunkter i forhold til gjeldende politikk. Dette minner ikke så rent lite om hans partikollega Thomas Hylland Eriksen, som utarbeidet en kunnskapstest om innvandring som han mente skulle være avgjørende for om folk burde få mene noe om norsk innvandringspolitikk.
Abid Q. Raja går dermed inn i rekken av politikere som setter seg på sin høye hest og definerer på vegne av andre hva som er lov å mene i innvandringsdebatten.
Jeg skal imidlertid innvilge dagens utspill fra Raja et halvt poeng. Det gjelder økende likhet mellom AP og FrP i innvandringspolitikken. De aller fleste vil være enig i at utspill og forslag FrP ble utskjelt for for femten-tjue år siden, i dag er allment akseptert langt inn i AP og er en sentral del av den rødgrønne regjeringens politikk i dag.
Det skyldes nok ganske enkelt at AP i økende grad har oppfattet hva folk flest mener i innvanndringspolitikken. Kanskje ikke en dum strategi også for Raja og Venstre om de skal komme over sperregrensen?
Dette skjer få dager etter at Raja selv var ute i media og hevdet uten forbehold at innvandrergutter mangler grenser. Knappe tre uker tidligere krevde han obligatorisk troskapsed til det norske flagget og grunnloven for å få innvilget norsk statsborgerskap, samtidig som ha uttalte seg skråsikkert om at barn blir slått på koranskoler i Norge.
Jeg synes disse utspillene fra Raja har fremstått meget fornuftige og har vist at han tar invandrings- og integreringspolitikken på alvor fra ulike vinkler. Med dagens utspill mot FrP og AP går han imidlertid i den samme fellen som en rekke representanter fra den politisk korrekte eliten har gjort før ham.
For det Raja gjør er å si at det er greit å være kritisk til deler av norsk integreringspolitikk, men kun på de delene hvor han selv har avvikende synpunkter i forhold til gjeldende politikk. Dette minner ikke så rent lite om hans partikollega Thomas Hylland Eriksen, som utarbeidet en kunnskapstest om innvandring som han mente skulle være avgjørende for om folk burde få mene noe om norsk innvandringspolitikk.
Abid Q. Raja går dermed inn i rekken av politikere som setter seg på sin høye hest og definerer på vegne av andre hva som er lov å mene i innvandringsdebatten.
Jeg skal imidlertid innvilge dagens utspill fra Raja et halvt poeng. Det gjelder økende likhet mellom AP og FrP i innvandringspolitikken. De aller fleste vil være enig i at utspill og forslag FrP ble utskjelt for for femten-tjue år siden, i dag er allment akseptert langt inn i AP og er en sentral del av den rødgrønne regjeringens politikk i dag.
Det skyldes nok ganske enkelt at AP i økende grad har oppfattet hva folk flest mener i innvanndringspolitikken. Kanskje ikke en dum strategi også for Raja og Venstre om de skal komme over sperregrensen?
fredag 24. juli 2009
Time for action
I går viste TV2 den omtalte dokumentaren om mullah Krekar. Dokumentaren bar riktignok preg av amerikansk dramaturgi, men bildet var klart nok. Dokumentaren fikk Norge til å fremstå som en naiv nasjon av tosker som ikke innser alvoret i at en farlig terrorist får gå fritt rundt i Oslos gater, samtidig som han gjør alt for å bekjempe de demokratiske frihetene han selv nyter godt av.
Mullah Krekar gjorde sitt til at alt action-preget i dokumentaren ikke overskygget fakta. Krekar var nemlig oppsiktsvekkende ærlig i uttalelsene rundt sin egen undervisning i jihad, og han sa rett ut at den ene programdeltakeren hadde fortjent å bli drept i Bagdads gater sammen med andre vestlige som måtte delta i den irakiske frihetskampen.
Dette gjør selvsagt Krekar fordi han av erfaring er trygg på at slike offentlige uttalelser ikke får noen som helst betydning for hans sak - selv om han er definert av norsk Høyesterett som en fare for rikets sikkerhet.
Det interessante er imidlertid hva som nå gjøres fra den norske regjeringen for å få effektuert utvisningen av Krekar. Det fremstår oppsiktsvekkende og underlig at det først skjer noe konkret når et amerikansk TV-team kan fremlegge dokumentasjon på at Krekar ikke vil bli utsatt for tortur eller dødsstraff i Irak.
Selv om det dokumentet som ble fremlagt i dokumentaren neppe i seg selv er god nok forsikring, så burde det for lenge siden vært definert fra norske myndigheter hva som skal til for å få sendt Krekar ut av landet. Det mest interessante med gårsdagens dokumentar, var at det fremsto som så åpenbart at det har ikke norske myndigheter gjort.
Det er derfor helt legitimt å stille spørsmål ved hvor sterkt norske myndigheter faktisk har forsøkt for å få sendt Krekar ut av landet. Inntil så faktisk skjer har i hvertfall norske myndigheter sørget for å dumme seg loddrett ut for omverdenen foran åpent kamera.
Mullah Krekar gjorde sitt til at alt action-preget i dokumentaren ikke overskygget fakta. Krekar var nemlig oppsiktsvekkende ærlig i uttalelsene rundt sin egen undervisning i jihad, og han sa rett ut at den ene programdeltakeren hadde fortjent å bli drept i Bagdads gater sammen med andre vestlige som måtte delta i den irakiske frihetskampen.
Dette gjør selvsagt Krekar fordi han av erfaring er trygg på at slike offentlige uttalelser ikke får noen som helst betydning for hans sak - selv om han er definert av norsk Høyesterett som en fare for rikets sikkerhet.
Det interessante er imidlertid hva som nå gjøres fra den norske regjeringen for å få effektuert utvisningen av Krekar. Det fremstår oppsiktsvekkende og underlig at det først skjer noe konkret når et amerikansk TV-team kan fremlegge dokumentasjon på at Krekar ikke vil bli utsatt for tortur eller dødsstraff i Irak.
Selv om det dokumentet som ble fremlagt i dokumentaren neppe i seg selv er god nok forsikring, så burde det for lenge siden vært definert fra norske myndigheter hva som skal til for å få sendt Krekar ut av landet. Det mest interessante med gårsdagens dokumentar, var at det fremsto som så åpenbart at det har ikke norske myndigheter gjort.
Det er derfor helt legitimt å stille spørsmål ved hvor sterkt norske myndigheter faktisk har forsøkt for å få sendt Krekar ut av landet. Inntil så faktisk skjer har i hvertfall norske myndigheter sørget for å dumme seg loddrett ut for omverdenen foran åpent kamera.
torsdag 23. juli 2009
Erna Solberg og lederegenskaper
Høyre-leder Erna Solberg anklager i dag Siv Jensen for å mangle lederevner.
Hva som er en god leder kan diskuteres og debatteres i det uendelige, men felles for alle ledere er at de til syvende og sist blir målt på resultater.
I et slikt lys fremstår kritikken av Siv Jensens lederegenskaper som rimelig freidig, all den tid den kommer fra en leder som er i ferd med å ta sitt parti til et historisk dårlig valgresultat....
Hva som er en god leder kan diskuteres og debatteres i det uendelige, men felles for alle ledere er at de til syvende og sist blir målt på resultater.
I et slikt lys fremstår kritikken av Siv Jensens lederegenskaper som rimelig freidig, all den tid den kommer fra en leder som er i ferd med å ta sitt parti til et historisk dårlig valgresultat....
onsdag 22. juli 2009
Norge bør lære innvandringspolitikk av USA
Norge har mye å lære om innvandringspolitikk av USA. Norske velferdsordninger ødelegger for innvandrere mener TV2-profilen Gerhard Helskog som har skrevet bok om temaet.
Helskog har skrevet boken Innvandrernes supermakt, som kom ut like før det amerikanske presidentvalget. Med undertittelen «Hva Norge kan lære av USAs suksess».
Helskog har en del meget interessante perspektiver på amerikansk integreringspolitikk.
Etter flere hundre år har USA utviklet metoder for å integrere dem i samfunnet som er langt mer effektive enn i Europa hvor man behandler innvandrere som sosialklienter. I USA tar man det for gitt at de som kommer, er driftige folk som vil forsørge seg selv. Det gir åpenbart positive resultater.
Et av de mest synlige eksepmlene på forskjellene i norsk og amerikansk integreringspolitikk gjelder for den somaliske befolkningen. I Norge viser undersøkelser at bare 3 av 10 somaliere jobber, resten går på trygd. Arbeidsløsheten blant innvandrere i Norge fra Afrika er fem ganger høyere enn for befolkningen for øvrig. I USA er det derimot helt motsatt, og somaliere er blant de best integrerte befolkningsgruppene.
Helskog mener at dette trolig skyldes at amerikanerne satser alt på at jobb kommer først. Og at alt det andre følger med. At støtteordninger bare er for en viss periode, så må man stå på egne ben. "Det er vanskelig for somaliere i USA også, de er kanskje kommet rett fra et jordgulv. Men det går så himla mye bedre der enn her", uttaler Helskog.
Dette stemmer godt med hvordan de amerikanske immigrasjonsmydighetene svarte en norsk delegasjon med parlamentarikere som var på studiereise i USA for et par år siden.
På spørsmål om hvorfor somaliere var så mye bedre integrert i USA enn i Norge, skjønte amerikanerne først ikke spørsmålet. Da de hadde blitt forklart problemstillingen, stilte de et spørsmål tilbake om hvorvidt den norske velferdsstaten stilte opp med vedvarende økonomiske støtteordninger til innvandrere som ikke jobbet. Da dette ble bekreftet kom svaret kontant: "Well, thats your problem right there!".
Antakelig har både amerikanerne og Gerhard Helskog helt rett.
That's our problem, right here.
Helskog har skrevet boken Innvandrernes supermakt, som kom ut like før det amerikanske presidentvalget. Med undertittelen «Hva Norge kan lære av USAs suksess».
Helskog har en del meget interessante perspektiver på amerikansk integreringspolitikk.
Etter flere hundre år har USA utviklet metoder for å integrere dem i samfunnet som er langt mer effektive enn i Europa hvor man behandler innvandrere som sosialklienter. I USA tar man det for gitt at de som kommer, er driftige folk som vil forsørge seg selv. Det gir åpenbart positive resultater.
Et av de mest synlige eksepmlene på forskjellene i norsk og amerikansk integreringspolitikk gjelder for den somaliske befolkningen. I Norge viser undersøkelser at bare 3 av 10 somaliere jobber, resten går på trygd. Arbeidsløsheten blant innvandrere i Norge fra Afrika er fem ganger høyere enn for befolkningen for øvrig. I USA er det derimot helt motsatt, og somaliere er blant de best integrerte befolkningsgruppene.
Helskog mener at dette trolig skyldes at amerikanerne satser alt på at jobb kommer først. Og at alt det andre følger med. At støtteordninger bare er for en viss periode, så må man stå på egne ben. "Det er vanskelig for somaliere i USA også, de er kanskje kommet rett fra et jordgulv. Men det går så himla mye bedre der enn her", uttaler Helskog.
Dette stemmer godt med hvordan de amerikanske immigrasjonsmydighetene svarte en norsk delegasjon med parlamentarikere som var på studiereise i USA for et par år siden.
På spørsmål om hvorfor somaliere var så mye bedre integrert i USA enn i Norge, skjønte amerikanerne først ikke spørsmålet. Da de hadde blitt forklart problemstillingen, stilte de et spørsmål tilbake om hvorvidt den norske velferdsstaten stilte opp med vedvarende økonomiske støtteordninger til innvandrere som ikke jobbet. Da dette ble bekreftet kom svaret kontant: "Well, thats your problem right there!".
Antakelig har både amerikanerne og Gerhard Helskog helt rett.
That's our problem, right here.
tirsdag 21. juli 2009
Mullah Krekar som valgkamptema
Norske toppolitikere har fått farten opp etter at NBC på amerikansk TV sendte en dokumentar om mullah Krekar. Utenriksminister Jonas Gahr Støre lover nå at Krekar skal ut av Norge.
"Mulla Krekar skal ut av Norge. Han skal returneres. Det har myndighetene bestemt og Høyesterett bekreftet", sa Jonas Gahr Støre (Ap) til TV 2 Nyhetene mandag.
Erna Solberg (H) uttalte på sin side til TV2 at regjeringen ikke er handlekraftig nok og somler med å få mullah Krekar sendt ut av landet.
Dette sier altså de to som i hver sin Stortingsperiode de siste åtte årene har hatt ansvaret for problemet mullah Krekar. Fortsatt går Krekar fritt rundt i Oslos gater.
Synd at det er så lenge mellom hver valgkamp. Slik handlekraft som både Gahr Støre og Solberg nå tar til orde for skulle jammen vi sett oftere....
"Mulla Krekar skal ut av Norge. Han skal returneres. Det har myndighetene bestemt og Høyesterett bekreftet", sa Jonas Gahr Støre (Ap) til TV 2 Nyhetene mandag.
Erna Solberg (H) uttalte på sin side til TV2 at regjeringen ikke er handlekraftig nok og somler med å få mullah Krekar sendt ut av landet.
Dette sier altså de to som i hver sin Stortingsperiode de siste åtte årene har hatt ansvaret for problemet mullah Krekar. Fortsatt går Krekar fritt rundt i Oslos gater.
Synd at det er så lenge mellom hver valgkamp. Slik handlekraft som både Gahr Støre og Solberg nå tar til orde for skulle jammen vi sett oftere....
mandag 20. juli 2009
På full fart mot to-partisystem?
Valgforsker Hanne Marthe Narud uttaler i Dagsavisen i dag at tendensen i norsk politikk går mot et tilnærmet to-partisystem. Narud sammenligner dagens situasjon med situasjonen i 1981 der Ap og Høyre begge lå godt over tretti prosent.
Det nye i dagens situasjon er at FrP har byttet plass med Høyre. Høyre er på sin side i ferd med å bli redusert til et tilnærmet betydningsløst mellomparti, mens FrP ser ut til å fange opp alt tilsig av velgere på ikke-sosialistisk side.
Det er først og fremst Høyres fall som gir næring til en tanke om et fremtidig tilnærmet to-partisystem i Norge. Om meningsmålingene skulle slå til, og Høyre opplever et valgresultat ned mot ti-tallet vil dette plassere partiet sammen med de andre mindre partiene og overlate arenaen fullstendig til FrP og AP den neste fireårsperioden.
Forklaringene på Høyres nedtur er mange. Jeg tror Christen Sveaas er inne på noe vesentlig i sin kronikk i DN nylig, hvor han viste til at ingen lenger vet hva Høyre mener. Skvisen mellom FrP og de andre partiene gjør at Høyre fremstår som et opposisjonsparti som egentlig ikke vil endre på noe som helst.
Dette startet for alvor med deltakelsen i Bondevik II-regjeringen. Hva fikk egentlig Høyre utrettet der?
Finansminister Per Kristian Foss innførte utbytteskatten uten at det ble foretatt noe som helst i kompenserende retning på formueskatten. Miljøvernminister Børge Brende gjennomførte en vernepolitikk som ingen miljøverninister før han hadde vært i nærheten av. Og næringsminister Ansgar Gabrielsen drev næringspolitikk med tom verktøyskasse, men sørget i hvertfall for å sikre kvotering av kvinner inn i bedriftsstyrene.
Hver for seg innebar disse eksemplene store tap for Høyre i deres ulike grupper av kjernevelgere og kjernesaksområder, mens Bondevik II-regjeringen for folk flest fremsto som en av de minst populære regjeringer i nyere tid. I sum har dette påført Høyre ubotelige tap av velgere. Velgere som i stor grad har søkt seg til FrP - og blitt værende.
På motsatt side er det APs seire og SV og Senterpartiets nederlag som gir næring til to-partitanken. Hele den rødgrønne regjeringsperioden kan kort oppsummeres ved at AP har tatt gevinsten av regjeringens seire, mens SV og SP har fått skylden for regjeringens nederlag.
Det er derfor en interessant observasjon Narud gjør i Dagsavisen i dag. Jeg tror man i fremtiden vil se et stadig mer polarisert politisk bilde. Mediene dyrker forskjeller og uenighet - selv i en norsk politisk virkelighet som i stor grad er basert på konsensus og enighet. Det tjener både FrP og AP.
Det nye i dagens situasjon er at FrP har byttet plass med Høyre. Høyre er på sin side i ferd med å bli redusert til et tilnærmet betydningsløst mellomparti, mens FrP ser ut til å fange opp alt tilsig av velgere på ikke-sosialistisk side.
Det er først og fremst Høyres fall som gir næring til en tanke om et fremtidig tilnærmet to-partisystem i Norge. Om meningsmålingene skulle slå til, og Høyre opplever et valgresultat ned mot ti-tallet vil dette plassere partiet sammen med de andre mindre partiene og overlate arenaen fullstendig til FrP og AP den neste fireårsperioden.
Forklaringene på Høyres nedtur er mange. Jeg tror Christen Sveaas er inne på noe vesentlig i sin kronikk i DN nylig, hvor han viste til at ingen lenger vet hva Høyre mener. Skvisen mellom FrP og de andre partiene gjør at Høyre fremstår som et opposisjonsparti som egentlig ikke vil endre på noe som helst.
Dette startet for alvor med deltakelsen i Bondevik II-regjeringen. Hva fikk egentlig Høyre utrettet der?
Finansminister Per Kristian Foss innførte utbytteskatten uten at det ble foretatt noe som helst i kompenserende retning på formueskatten. Miljøvernminister Børge Brende gjennomførte en vernepolitikk som ingen miljøverninister før han hadde vært i nærheten av. Og næringsminister Ansgar Gabrielsen drev næringspolitikk med tom verktøyskasse, men sørget i hvertfall for å sikre kvotering av kvinner inn i bedriftsstyrene.
Hver for seg innebar disse eksemplene store tap for Høyre i deres ulike grupper av kjernevelgere og kjernesaksområder, mens Bondevik II-regjeringen for folk flest fremsto som en av de minst populære regjeringer i nyere tid. I sum har dette påført Høyre ubotelige tap av velgere. Velgere som i stor grad har søkt seg til FrP - og blitt værende.
På motsatt side er det APs seire og SV og Senterpartiets nederlag som gir næring til to-partitanken. Hele den rødgrønne regjeringsperioden kan kort oppsummeres ved at AP har tatt gevinsten av regjeringens seire, mens SV og SP har fått skylden for regjeringens nederlag.
Det er derfor en interessant observasjon Narud gjør i Dagsavisen i dag. Jeg tror man i fremtiden vil se et stadig mer polarisert politisk bilde. Mediene dyrker forskjeller og uenighet - selv i en norsk politisk virkelighet som i stor grad er basert på konsensus og enighet. Det tjener både FrP og AP.
fredag 17. juli 2009
Venstre under sperregrensen
Venstre havner under sperregrensen på Dagens Næringslivs partibarometer for juli, mens FrP går mest fram og snuser på 30-tallet. Samtidig beholder de rødgrønne stortingsflertallet med knappest mulig margin. Alt er dermed åpent under to måneder før valget.
At Venstre skulle ligge under sperregrensen i midten av juli var neppe Lars Sponheims plan. Han har opptrådt i offentligheten det siste halve året med en selvtillit på vegne av seg og sitt parti som er omvendt proporsjonal med oppslutningen. Sansynligvis fordi han har gått rundt og vært skråsikker på en vippeposisjon for Venstre.
En slik rolle kan selvsagt Venstre fortsatt havne på - også selv om de skulle ramle under sperregrensen - men det spørs om Venstre får noe ut av en slik posisjon om Sponheim blir enslig svale på Stortinget.
For de andre partiene bekrefter denne målingen tidligere tendenser. Høyre går mot et katastrofalt dårlig valg, og har ikke mer enn tiden og veien for å klare å snu dette. Høyre er fullstendig parkert av FrP som synes å fange opp alt tilsig av velgere til borgerlig side.
Arbeiderpartiet holder stø kurs mot et solid valgresultat. Om det rødgrønne flertallet glipper, vil det i såfall være fordi SV og SP ikke klarer å følge opp.
For FrPs del tyder denne målingen på at partiet fosser mot det desidert beste valgresultatet i partiets historie. Polariseringen i norsk politikk er nå svært tydelig. Valgkampen handler om Jens mot Jensen og FrP mot AP. Alt annet synes mindre interessant. Det merkes av velgerne. Til bekymring for Lars Sponheim og Erna Solberg...
At Venstre skulle ligge under sperregrensen i midten av juli var neppe Lars Sponheims plan. Han har opptrådt i offentligheten det siste halve året med en selvtillit på vegne av seg og sitt parti som er omvendt proporsjonal med oppslutningen. Sansynligvis fordi han har gått rundt og vært skråsikker på en vippeposisjon for Venstre.
En slik rolle kan selvsagt Venstre fortsatt havne på - også selv om de skulle ramle under sperregrensen - men det spørs om Venstre får noe ut av en slik posisjon om Sponheim blir enslig svale på Stortinget.
For de andre partiene bekrefter denne målingen tidligere tendenser. Høyre går mot et katastrofalt dårlig valg, og har ikke mer enn tiden og veien for å klare å snu dette. Høyre er fullstendig parkert av FrP som synes å fange opp alt tilsig av velgere til borgerlig side.
Arbeiderpartiet holder stø kurs mot et solid valgresultat. Om det rødgrønne flertallet glipper, vil det i såfall være fordi SV og SP ikke klarer å følge opp.
For FrPs del tyder denne målingen på at partiet fosser mot det desidert beste valgresultatet i partiets historie. Polariseringen i norsk politikk er nå svært tydelig. Valgkampen handler om Jens mot Jensen og FrP mot AP. Alt annet synes mindre interessant. Det merkes av velgerne. Til bekymring for Lars Sponheim og Erna Solberg...
torsdag 16. juli 2009
For slapt i norsk skole
Aftenposten forteller i dag at det er "for slapt, for mye kos og for lite fag i norsk skole". I går kunne de melde at "surr og bråk" hindrer læring i skolen.
Det betyr i det minste at SV kan skryte over å ha fått fullt gjennomslag i skolepolitikken på sine fire år i regjering....
Det betyr i det minste at SV kan skryte over å ha fått fullt gjennomslag i skolepolitikken på sine fire år i regjering....
onsdag 15. juli 2009
Si nei til datalagringsdirektivet
Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke.
Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst den sittende regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling er det samme som stilltiende aksept.
Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke.
Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst den sittende regjeringen - sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling er det samme som stilltiende aksept.
Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!
Krekar på amerikansk TV
Mullah Krekar er først ut i et amerikansk dokumentarprogram fra NBC ved navn "Wanted". I serien reiser tre reportere rundt og finner personer som lever i frihet, men som er anklaget som terrorister.
NBC skal vise en ny episode i dokumentaren hver uke. De skal fokusere på antatte terrorister som lever fritt mens de er etterlyst i andre land, og starter altså med Mullah Krekar som går fritt rundt i Oslos gater.
Det er bra at mullah Krekar kommer i offentlighetens lys igjen. De siste ukene har han jo blitt kraftig utfordret av Erik Fosnes Hansen som FrPs fremste velgermagnet...
NBC skal vise en ny episode i dokumentaren hver uke. De skal fokusere på antatte terrorister som lever fritt mens de er etterlyst i andre land, og starter altså med Mullah Krekar som går fritt rundt i Oslos gater.
Det er bra at mullah Krekar kommer i offentlighetens lys igjen. De siste ukene har han jo blitt kraftig utfordret av Erik Fosnes Hansen som FrPs fremste velgermagnet...
tirsdag 14. juli 2009
Kirkelig asylengasjement
I dag rykker flere biskoper og kirkeledere ut og uttrykker sin forferdelse over FrPs utspill om å opprette asylmottak i utlandet. Som vanlig er det ikke måte på hvor ille FrPs forslag er. Sist vi så en tilsvarende harme blant kirkelederne var antakelig i spørsmålet om oljeboring i nord.
Jeg tror det er svært betenkelig at kirkelige ledere engasjerer seg så sterkt i denne typen politiske spørsmål. Det er stor avstand mellom teologi og oljeboringsteknologi eller innvandringspolitikk. Kirkens ledere har åpenbart størst kompetanse på det førstnevnte.
Så er det jo heller ikke slik at helgens oppslag om asylmottak i utlandet noen stor og oppsiktsvekkende nyhet. FrP har gjennom mange år tatt til orde for å hjelpe asylsøkere og flyktninger i deres nærområder. At dette skal være mer uverdig enn å ta i bruk teltleire rundt omkring i Norge har jeg vanskelig for å se.
En av landets fremste humanister, Thomas Hylland Eriksen, tok da også til orde for det samme allerede i 2004. At FrPs utspill fem år senere skal påkalle så mye raseri -til og med fra kirkens folk - har jeg vanskelig for å forstå.
All kritikken mot FrP fra ulike hold har imidlertid en fellesnevner. De kommer overhodet ikke med noen som helst løsninger på utfordringene i norsk asylpolitikk. Kun kritikk av FrP.
For norsk asylpolitikk har store utfordringer. Asyltilstrømningen plasserer Norge i verdenstoppen i antall asylsøkere per innbygger. I fjor kom det nærmere 14 500 asylsøkere til Norge. I år ser tallet ut til å bli rundt 18 000 i følge arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Svært mange av dem som søker asyl, søker seg hit av økonomiske motiv - noe som slett ikke er vanskelig å forstå. Et fåtall er reelle flyktninger. Anslagsvis vil under 10 prosent av søkerne ha krav på beskyttelse etter en realistisk fortolkning av flyktningekonvensjonen.
Disse tallene stiller utvilsomt store krav til norsk mottakskapasitet. En kapasitet man idag ikke er i stand til å håndtere. Det skulle kanskje kunne utfordre kirken og andre kritikere til konstruktive forslag fremfor ensidig kritikk av FrP og deres forslag?
Jeg tror det er svært betenkelig at kirkelige ledere engasjerer seg så sterkt i denne typen politiske spørsmål. Det er stor avstand mellom teologi og oljeboringsteknologi eller innvandringspolitikk. Kirkens ledere har åpenbart størst kompetanse på det førstnevnte.
Så er det jo heller ikke slik at helgens oppslag om asylmottak i utlandet noen stor og oppsiktsvekkende nyhet. FrP har gjennom mange år tatt til orde for å hjelpe asylsøkere og flyktninger i deres nærområder. At dette skal være mer uverdig enn å ta i bruk teltleire rundt omkring i Norge har jeg vanskelig for å se.
En av landets fremste humanister, Thomas Hylland Eriksen, tok da også til orde for det samme allerede i 2004. At FrPs utspill fem år senere skal påkalle så mye raseri -til og med fra kirkens folk - har jeg vanskelig for å forstå.
All kritikken mot FrP fra ulike hold har imidlertid en fellesnevner. De kommer overhodet ikke med noen som helst løsninger på utfordringene i norsk asylpolitikk. Kun kritikk av FrP.
For norsk asylpolitikk har store utfordringer. Asyltilstrømningen plasserer Norge i verdenstoppen i antall asylsøkere per innbygger. I fjor kom det nærmere 14 500 asylsøkere til Norge. I år ser tallet ut til å bli rundt 18 000 i følge arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Svært mange av dem som søker asyl, søker seg hit av økonomiske motiv - noe som slett ikke er vanskelig å forstå. Et fåtall er reelle flyktninger. Anslagsvis vil under 10 prosent av søkerne ha krav på beskyttelse etter en realistisk fortolkning av flyktningekonvensjonen.
Disse tallene stiller utvilsomt store krav til norsk mottakskapasitet. En kapasitet man idag ikke er i stand til å håndtere. Det skulle kanskje kunne utfordre kirken og andre kritikere til konstruktive forslag fremfor ensidig kritikk av FrP og deres forslag?
mandag 13. juli 2009
Over og ut som utstillingsvindu
Trondheim har levd godt på posisjonen som de rødgrønnes fremste utstillingsvindu i Kommune-Norge. Nå er det imidlertid slutt. For åpen scene fratar kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa byen sin status som rødgrønt utstillingsvindu.
Kleppa mener ganske enkelt at det å fremlegge et driftsunderskudd på 5,1 prosent diskvalifiserer Trondheim som utstillingsvindu for den rødgrønne regjeringen. Noe annet ville selvsagt vært underlig. For det som nå skjer i Trondheim er et skoleeksempel på dårlig politisk ledelse.
Kleppa mener ganske enkelt at det å fremlegge et driftsunderskudd på 5,1 prosent diskvalifiserer Trondheim som utstillingsvindu for den rødgrønne regjeringen. Noe annet ville selvsagt vært underlig. For det som nå skjer i Trondheim er et skoleeksempel på dårlig politisk ledelse.
Trondheim kommune har de siste årene hatt høyere inntekter enn noen gang. Likevel har de rødgrønne tredoblet eiendomsskatten og foretatt rekordstore låneopptak. Låneopptak som delvis har blitt sprøytet rett inn i driften av kommunen. Hadde det vært en privatperson som på denne måten lånte penger for å klare de daglige utgiftene, hadde vedkommende vært sendt til rådgivning og havnet som deltaker i Luksusfellen på TV3 for lenge siden. I Trondheim har dette vært den økonomiske politikken gjennom mange år.
Det tragiske er imidlertid ikke at Trondheim nå mister en klisje'-aktig betegnelse som utstillingsvindu. Det tragiske er at det er skolelever, eldre, funksjonshemmede og rusmisbrukere under behandling som er de som må betale regningen for manglende rødgrønn økonomistyring gjennom flere år.
Jeg mener at denne situasjonen krever handling, og at tiden for å handle bør være nå. Det bør snart være på tide å stille spørsmål ved om byråkratiet og kommunen drives så rasjonelt og godt som den burde. Er det nødvendig at skattebetalerne skal betale for alle de oppgavene som gjøres av kommunen i dag, eller burde man konsentrert seg mer om de lovpålagte kjerneoppgavene som eksempelvis eldreomsorg og skole?
En rødgrønn politikk som skal gi mer til alt, gjør nødvendigvis at det blir mindre til dem som trenger det mest. Med den økonomiske krisen som nå er oppstått i kommunen, er det rødgrønne utstillingvinduet gått i tusen knas. Heldigvis er dette også bekreftet fra rødgrønt regjeringshold.
søndag 5. juli 2009
FrP-opprør fra kultureliten
Nyslått Ap-medlem og representant i Kulturrådet, Erik Fosnes Hansen, oppfordrer nå den norske kultureliten til å gjøre opprør mot FrP. Fosnes Hansen er blant annet opprørt over at FrP og Siv Jensen er "antielitistisk". Bakgrunnen er sannsynligvis at Siv Jensen hevder at folk flest selv er i stand til å definere hva som er god eller dårlig kultur for dem.
Siv Jensen kan vel neppe annet enn å bukke og takke for denne karakteristikken. FrP trenger vel knapt en eneste reklamekampanje for sitt eget slagord "for folk flest" med slike politiske motstandere?
Siv Jensen kan vel neppe annet enn å bukke og takke for denne karakteristikken. FrP trenger vel knapt en eneste reklamekampanje for sitt eget slagord "for folk flest" med slike politiske motstandere?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
