Leeds-drakt, ordførermord og politikerblogg

Adresseavisen har de siste dagene dratt opp en debatt om politikerblogger og seriøsitet. Bakgrunnen er først og fremst innlegg fra de to ivrige bloggerne Tone Sofie Aglen og Tore O Sandvik. Førstnevnte har dratt igang en selvironiserende krimroman fra rådhuset, mens fylkesordfører Sandvik publiserte et bilde av seg selv ikledd Leeds-drakt i anledning lagets seier over Man U. Slikt blir det støy av.

For dette har selvsagt falt noen tungt for brystet. Varaordfører Knut Fagerbakke går eksempelvis ut og kritiserer de to politikerne for deres blogging, og advarer dem om behovet for seriøsitet som politiker. Som om dette ikke var noe de to nevnte bloggerne visste fra før.

Som vanlig kommer denne typen kritikk fra hold som neppe er veldig bevandret i sosiale medier. Nesten uten unntak kommer kritikk mot politikernes bruk av sosiale medier fra politikerkolleger som enten selv ikke bruker det, eller som ikke ser noe poeng for sosiale medier i politikken. Det er her disse bommer grovt.

I disse tider er hele medieverdenen i endring. Det er bare et tidsspørsmål før tradisjonelle partiaviser som Dagbladet og andre må kaste inn håndkleet. De tradisjonelle debattprogrammene på TV flyttes vekk fra de kjente sendeflatene, og over på de rene nyhetskanalene. Hvor skal da de politiske budskapene ta veien?

Politikere som lever av å presentere sine meninger har da i realiteten to valg. Enten kan man fortsette som før og håpe at velgerne er så bevandret i politikk og hva partiene og politikerne står for, at man kan lene seg tilbake og akseptere at det er vanskeligere å komme ut med meninger til velgerne. Alternativt kan man aktivt bruke sosiale medier som et virkemiddel til å kommunisere og publisere det man ikke rekker gjennom med i tradisjonelle medier. Jeg er ikke i tvil om hvilken politikergruppe som kommer til å få mest omtale og gjennomslag i fremtiden.

To millioner nordmenn er nå brukere av facebook. Jeg ville likt å se den politikeren som ikke hadde drevet valgkamp i en norsk by med tilsvarende antall innbyggere. Det handler kort og godt om at man som politiker må være der velgerne er. Min spådom er at om få år vil det være nytteløst å virke som politiker uten å kunne beherske sosiale medier.

Derfor er det så total skivebom å la seg provosere av Aglen og Sandviks blogginnlegg. Sannsynligheten er vel større for at disse ligger foran sin tid når de er så offensiv og utradisjonell på sine blogger som de er, enn at de taper anseelse som politiker grunnet mangel på seriøsitet.