Luftslott på skinner

Det har de siste ukene pågått en debatt om hvorvidt planene om en høyhastighetsbane mellom Trondheim og Oslo er et urealistisk luftslott eller ikke. Fylkesordfører Tore O Sandvik har måttet tåle mye kjeft fordi han har karakterisert lyntogplanene som et luftslott.

Sandvik har imidlertid helt rett. Det kommer ikke til å bli realisert et høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim i vår levetid. I stedet vil de stadige bevilgingene til utredninger medføre en oppdragsfest i kosulentbransjen, uten at det kommer verken norsk samferdselspolitikk eller togpassasjerene til gode.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede bygging av høyhastighetsbaner i Norge. Utredningen skal være ferdig innen to år, og 50 millioner kroner er satt av til prosjektet.

På samme tid er togtilbudet i Osloområdet nær kollaps fordi infrastrukturen i praksis er av 70-tallsstandard. Pendlere kommer seg ikke til og fra jobb fordi det er bortimot daglige problemer med kjøreldningene. Er det da en passende anledning å rette alt politisk fokus inn på å diskutere høyhastighetstog?

Selvsagt er det ikke det. Man må gjerne ha visjoner og diskutere fremtidens infrastruktur, men det politiske fokuset burde vært på å oppgradere norsk jernbane til en standard som holder mål i 2010 og som kan gjøre jernbane konkurransedyktig med andre transportformer. I dag er det nemlig ikke slik.

Noe av det som har forundret meg mest med denne debatten, er det voldsomme engasjementet for høyhastighetstog man finner i småkommunene mellom Trondheim og Oslo. Av en eller annen grunn har man der fått det for seg at et høyhastighetstog vil være svært viktig for togtilbudet iden enkelte kommune.

Jeg tror jo imidlertid at om et høyhastigehtstog en gang i fremtiden skulle bli realisert, så vil noe av konkurransefortrinnet være at det ikke skal stoppe på mindre steder, men kjøre raskest mulig fra by til by. Da vil eneste konsekvensen for disse kommunene være enorme naturinngrep og store arealer båndlagt til traseer og sikkerhetssoner.

Jeg tror derfor med fordel at småkommunene som har engasjert i denne saken kan rette sitt fokus inn mot å oppruste veistandard og det eksisterende jernbanetilbudet. Så kan engasjementet for luftslott overlates til spesielt interesserte.

Og det gjerne uten at engasjementet skal finansieres av våre skattepenger...