En feig og farlig beklagelse

Den danske avisen Politiken gikk like før helgen ut og beklaget
trykkingen av Muhammed-tegningene. Beklagelsen kom som en
del av et såkalt forlik med foreningen Muhammeds efterkommere. Avisens unnskyldning er basert på følgende: Det har aldri vært Politikens hensikt å krenke muslimer, avisen innser at mange muslimer er blitt krenket, og unnskylder derfor.

Dette er ingenting annet enn et feigt og farlig tilbaketog. Jeg tror neppe særlig mange i den muslimske verden ser på dette som et forlik som roer gemyttene og trygger ytringsfriheten. Tvert imot vil det bli oppfattet som en seier for alle dem som med trusler og frykt ønsker ytringsfriheten død og begravet.

I tillegg er det vanskelig å se hvordan en nyhetsavis kan leve med en slik selvpålagt sensur i all fremtidig journalistikk. Enten avisen liker det eller ei, så vil Politikens nyhetsdekning i fremtiden innebære et spørsmål om hvilke nyheter som utelukkes fordi man ikke vil støte enkeltgrupperinger.

For det er et svært viktig poeng at trykkingen av karikaturene som forliket omhandler ikke skjedde som en isolert provokasjon, men i forbindelse med trusler mot Kurt Westergaard i 2008.

Det siste drapsforsøket på tegneren Westergaard nylig innebærer at det er åpenbart er nyhetsmessig naturlig å vise karikaturene når man omtaler saken. Når samtlige danske aviser gjør en annen vurdering, er den naturlige konklusjonen at de i praksis er skremt til taushet. Ytringsfriheten er dermed ofret sammen med den journalistiske objektiviteten.

Det er svært gledelig at norske redaktører - og Dagbladets redaktør i særdeleshet - har kritisert Politikens tilbaketog. Det er ikke vanskelig å forstå motivet for at Politiken gjør som de gjør, men det bør likevel ikke skje. Å ofre ytringsfriheten av redsel og frykt er et nederlag som kan få farlige konsekvenser.