SVs fattigdomsfallitt

SV velger nå å avblåse målsettingen om å fjerne fattigdommen i Norge. Partitoppene medgir nå at de ikke klarer å løfte alle fra fattigdom i verdens rikeste land.

Det Kristin Halvorsen mente kunne vært avviklet med et pennestrøk i valgkampen 2005, er etter fem år i regjering blitt en uoverkommelig oppgave oppgave for SV.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har tvert imot fattigdommen blant barn økt fra 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 til 8 prosent i 2006-2008. Ifølge SSB er 70.000 barn fattige i Norge.

Og viktigst av alt - denne utviklingen kommer ikke på tross av regjeringen og deres fattigdomsinnsats.

Om SV og regjeringen hadde hatt et ektefølt engasjement om å fjerne fattigdom, hadde de selvsagt iverksatt tiltak som faktisk kunne hatt betydning for de mange som faller inn under fattigdomsdefinisjonen.

Ikke minst ville de i mye større grad stimulert til sysselsetting og rekruttering i det private næringslivet. Nøkkelen for en vei ut av fattigdom er å kunne delta i arbeidslivet. Når staten skrur avgiftsskruen til for bedrifter som ansetter og rekrutterer nye folk, er dette slett ikke et tiltak som motvirker fattigdom.

Når avgifter og egenandeler for grunnleggende samfunnstjenester øker, er det størst belastning for de som har minst. SV har ikke løftet en finger for å snu denne utviklingen. Tvert imot har SVs rop om høyere skatt i praksis rammet dem som har minst.

Det er derfor ikke mindre enn en skammelig fallitterklæring når SV nå erklærer at de gir opp kampen for å fjerne fattigdommen. Kristins Halvorsen manglende pennestrøk blir stående som et av de groveste politiske løftebruddene på lang tid.