Heia Eia!

Det måtte en sosiologiutdannet komiker i beste sendetid til for skake opp det selvgode norske forskermiljøet.

Harald Eias «Hjernevask» har klart å utfordre de selvoppnevnte profetene innenfor norsk kjønns- og adferdsforskning på en forbilledlig måte.

Sjelden har forskningsfjernsyn skapt lignende bruduljer. Programmet tar et generaloppgjør med norsk samfunnsvitenskap og dens ignorering av biologiske forklaringsmodeller. Det har opprørt forskerstanden, som føler de blir latterliggjort i i programmet. Det blir de i aller høyeste grad, men det er deres egen fortjeneste - ikke Eias skyld.

For når Eia har konfrontert norske kjønnsforskere med internasjonale forskningsresultater om biologiens betydning, er reaksjonene temmelig påfallende. Uten unntak har de møtt den typen forskning med å stille spørsmål om hvilke motiver disse forskerne har. Når de blir utfordret faglig, forlater de altså forskerrollen, tar på seg politikerrollen og tar ibruk det mest elementære angrepstrikset når man er presset - å trekke motstanderens motiver i tvil.

I deres verden er kvinne- og mannshjernen helt like fra naturens side. Dermed basta. Det som kommer fra USA, den fremste forskingsnasjonen i verden, er derimot bare tant og fjas og bedervet med tvilsomme motiver.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen kommenterte Harald Eia på denne måten, etter at han var gjort til kjendis i programmet hans: "Han er i en overgangsfase og stiller spørsmål ved grunnleggende sannheter. Du vet, han er i en krisesituasjon, skilsmisse og greier".

Det er da man for alvor skjønner at dette ikke lenger dreier seg om forskning, men om politikk og ideologi. Således kan man stille spørsmål om universitetet er riktig arena for disse folkene. For jorda er unektelig ikke flat.

Redusert klimahysteri

Nesten halvparten av Norges befolkning tror ikke klimaforandringene er så alvorlige. Det viser en undersøkelse gjennomført på vegne av ukeavisen Mandag Morgen.

I følge undersøkelsen har 25 prosent endret mening i løpet av det siste året, og mener trusselen er mindre alvorlig enn de trodde før.

Bellona-leder Frederic Hauge er bekymret og kaller tallene skremmende. Han gir politikerne skylden. Miljøvernminister Erik Solheim mener på sin side at det er den kalde vinteren som har gjort trusselen om global oppvarming fjernere for folk flest.

Sannsynligvis er ikke svaret vanskeligere enn at folk flest tenker selv. Når systematisk juks og falsum viser seg som grunnlaget for store deler av klimapolitikken, skulle det jo bare mangle at ikke folk ble mer skeptisk. For ikke å si realistisk...

Kameler på menyen

Regjeringspartiene er nå samlet til budsjettkonferanse på Jevnaker. Finansminister Sigbjørn Johnsen har benyttet de siste ukene før konferansen til å kommunisere ut til hele det norske folk at det blir sparekniv og store kutt i neste års statsbudsjett.

Blant annet melder flere medier at regjeringen vil komme til å kutte u-hjelpen og gjennomføre ansettelsesstopp og betydelige kutt i byråkrati og konsulentbruk i offentlig sektor.

Det store spenningsmomentet blir dermed hvor mange kameler SV vil finne seg i å svelge for å beholde regjeringsmakten. Kutt i u-hjelp og offentlig byråkrati hører jo unektelig ut som noe SV har kritisert et visst annet parti for å ville gjennomføre...

Javel, statsråd!

I går avholdt studentorganisasjonene en protest mot at ikke regjeringspartiene har stått ved sitt løfte om elleve måneders studiestøtte.

Forhenværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell drev eksempelvis valgkamp på at han var "personlig garantist" for en utvidelse fra ti til elleve månedres studiestøtte.

I dagens Adresseavis forsvarer nåværende minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, løftebruddet på følgende måte:

- At regjeringspartiene går inn for 11 måneders studiestøtte i sine partiprogram er ikke det samme som at det står i regjeringspapirene.

Akkurat. Tenk at studentene kan være så dum å tro at når tre partier danner en flertallsregjering, så har de til hensikt å gjennomføre den politikken de alle er enige om.

Mulig jeg er naiv, men jeg trodde politikk ganske enkelt handlet om å gjennomføre den politikken man har gått til valg på.

Etter valget har både Soria-Moria II og budsjettet for 2010 blitt fremlagt, uten å inneholde noe som kunne minne om 11 måneders studiestøtte for studentene. Hvordan tre partier klarer å bortforhandle en sak som de alle tre er enige om er komplett uforståelig.

Sannheten er at de rødgrønne har nedprioritert og sviktet studentene. Jeg mener det er irrelevant om studiestøtten er på 10 eller 11 måneder. Det viktigste er at studiestøtten kommer opp på et nivå som gjør at folk har råd til å studere på heltid.

Det kan ikke være tvil om at samfunnet på sikt vil være mer tjent med at studentene bruker sin tid, ressurser og hjernekraft på lese- og forelesningssaler fremfor å måtte ta deltidsjobber for å overleve.

Dette sviket mot studentene er forhåpentiligvis den siste spikeren i kista for SV som kunnskapsparti.

Bomringmotstand til troende?

Det har åpenbart fallt noen rødgrønne ordførere tungt for brystet at jeg har kritisert dem for manglende engasjement mot bomringen som de etter sigende er sterke motstandere av. Jeg står imidlertid fast på at deres uttalte motstand og innsats mot den nye bomringen i Trondheim ikke er spesielt imponerende.

Det var under et folkemøte i Melhus at jeg nylig rettet kritikk mot de rødgrønne ordførerene i Malvik, Melhus og Skaun for at de ikke hadde gjort nok for å stanse sine partifeller i Trondheim i å innføre den urettferdige bomringen som straks skal iverksettes.

Ordføreren i Skaun, Jon P Husby, forsøker imidlertid å slå tilbake kritikken i Trønderbladet:

Ordførerne i Orkdalsregionen kom allerede i mai i fjor med en høringsuttalelse til denne saken. Jeg har hele veien vært tydelig mot dette, så den kritikken tar jeg ikke til meg.

Jøss. Man har altså mannet seg opp til å sende Rita Ottervik et brev i mai ifjor for å tilkjennegi motstand mot bomringen. Imponerende.

Jeg tror neppe det er manglende brev i denne saken som har fått AP og SP i Trondheim til å stå beinhardt på at den nye bomringen skal iverksettes. Det kan imidlertid godt hende at det er manglende motstand i eget parti som har gjort det enklere for Rita Ottervik å trumfe gjennom de nye bomstasjonene som åpner om drøye tre uker.

Det jeg etterspør er hvilke forslag Jon P Husby og Skaun Senterparti har fremmet i partiets organer for å binde Trondheim Senterparti til å droppe bomringen? Jeg etterspør hvilke forslag og initiativ AP-ordførerne Erling Bøhle og Terje Granmo har tatt i partidemokratiet for å tvinge Trondheim AP til å skrinlegge eller i beste fall endre det planlagte bomsystemet?

Om drøyt to uker skal alle lokallagene i Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag møtes til fylkesårsmøte. Hvilke forslag har Arbeiderpartiet i Melhus og Malvik levert inn for å stanse Trondheim AP i å iverksette den nye bomringen uka etterpå?

Svaret på disse spørsmålene er mest sannsynlig ingen. Derfor mistenker jeg den uttalte motstanden mot bomringen hos rødgrønne politikere for å være spill for galleriet for å blidgjøre egne velgere i egen kommune.

Etter at FrP har vært enslig motstander av den nye bomringen i Trondheim siden den kom på tale for drøye to år siden, har jeg enda til gode å bli kontaktet av rødgrønne politikere utenfor Trondheim som vil gjøre felles sak for å stanse bomstasjonene.

Nettopp derfor tillater jeg meg å fastholde at jeg slett ikke er imponert over rødgrønne ordførere og lokalpolitikere som først nå begynner å engasjere seg mot bomringen. Den bomringen som iverksettes om drøye tre uker iverksettes på grunn av rødgrønne partier og politikere - ikke på tross av.

Høyere skatt er svaret på alt...

Regjeringens budsjettkonferanse starter ikke før neste helg, men SV har allerede lansert svaret på alle utfordringer: Høyere skatt. Partiet vil dermed utfordre de andre regjeringspartiene til å gå bort fra valgløftene.

Regjeringen gikk til valg i 2005 på at det samlede skatte- og avgiftsnivået her i landet ikke skulle økes ut over 2004-nivå. Løftet ble gjentatt i 2009, og deretter nedfelt i Soria Moria-erklæringen for inneværende periode.

Ropet om høyere skatter er imidlertid neppe overraskende for noen. Denne regjeringen har vist at svaret på det aller meste viser seg å være høyere skatter og avgifter for vanlige folk.

Miljøkampen skal vinnes ved at folk flest - og i særdeleshet bilister flest - skal bli flådd. Det står ikke på oppfinnsomhet når regjeringen skal finne begrunnelse og legitimitet for nye avgifter i klimaets navn. Historien har imidlertid lært oss at avgifter er avgifter, og at hovedmålet bak de aller fleste er mer penger til statskassen.

Nå er det tilsynelatende arbeidstakerne som står for tur. SVs budsjettkrav kan neppe tolkes annerledes enn at vanlige lønnsmottakere må påregne mer skatt.

Det er en oppsiktsvekkende politikk og et stort steg feil retning. På vei ut av finanskrisen kunne generell skattelette vært et virkemiddel til å sikre lønnsvekst uten å sende bedriftene regningen. I stedet vil altså regjeringspartiet SV stramme skruen ytterligere for både lønnsmottakere og næringsliv. Det er skuffende og trist - dog ikke overraskende.

I mine første år som aktiv i Fremskrittspartiets Ungdom på starten av 90-tallet, hadde vi en kampanje med tittelen "Skatt er tyveri!". I god liberalistisk ånd mente vi at arbeids- og lønnsavtale var staten uvedkommende og kun var å anse som et privat anliggende mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hvis noen fortsatt har t-skjorter liggende med dette budsskapet, anmodes det om at disse sendes regjeringen og finansdepartementet umiddelbart. For det kan kanskje være nyttig å minne sosialistene på at det tross alt er våre penger de skal fordele når budsjettkonferansen starter neste helg.

Respektløse hoppsnikere

I kveld skal Anette Sagen innvie Nye Holmenkollen. Det skjer etter at hun gjennom mange år har kjempet mot et foreldet gubbevelde i hoppsporten. At hun gikk foran alle mannlige hoppere da Oslo kommune skulle utpeke første hopper i nye Kollen, har åpenbart falt noen i dette gubbeveldet tungt for brystet.

For det er ikke annet enn pinlig respektløst når gutta boys i Kollenhopp - med rikspressen på slep - sniker i køen for å komme før den første kvinnen i nye Kollen. At dette har skjedd under dekke av å være prøvehopp for å sikre at Anette Sagen ikke skader seg, viser bare at holdningene Sagen har slitt med de siste årene fortsatt lever i beste velgående i norsk hoppsport.

Ingen kan imidlertid ta fra Anette Sagen glansen når hun i kveld setter utfor som første offisielle hopper i det nye anlegget i Holmenkollen. Andre vil derimot stå igjen etter denne dagen som ynkelige representanter for norsk hoppsport. Med holdninger til kvinnelig skihopp som i beste fall hører hjemme på Norsk Skimuseum...

En feig og farlig beklagelse

Den danske avisen Politiken gikk like før helgen ut og beklaget
trykkingen av Muhammed-tegningene. Beklagelsen kom som en
del av et såkalt forlik med foreningen Muhammeds efterkommere. Avisens unnskyldning er basert på følgende: Det har aldri vært Politikens hensikt å krenke muslimer, avisen innser at mange muslimer er blitt krenket, og unnskylder derfor.

Dette er ingenting annet enn et feigt og farlig tilbaketog. Jeg tror neppe særlig mange i den muslimske verden ser på dette som et forlik som roer gemyttene og trygger ytringsfriheten. Tvert imot vil det bli oppfattet som en seier for alle dem som med trusler og frykt ønsker ytringsfriheten død og begravet.

I tillegg er det vanskelig å se hvordan en nyhetsavis kan leve med en slik selvpålagt sensur i all fremtidig journalistikk. Enten avisen liker det eller ei, så vil Politikens nyhetsdekning i fremtiden innebære et spørsmål om hvilke nyheter som utelukkes fordi man ikke vil støte enkeltgrupperinger.

For det er et svært viktig poeng at trykkingen av karikaturene som forliket omhandler ikke skjedde som en isolert provokasjon, men i forbindelse med trusler mot Kurt Westergaard i 2008.

Det siste drapsforsøket på tegneren Westergaard nylig innebærer at det er åpenbart er nyhetsmessig naturlig å vise karikaturene når man omtaler saken. Når samtlige danske aviser gjør en annen vurdering, er den naturlige konklusjonen at de i praksis er skremt til taushet. Ytringsfriheten er dermed ofret sammen med den journalistiske objektiviteten.

Det er svært gledelig at norske redaktører - og Dagbladets redaktør i særdeleshet - har kritisert Politikens tilbaketog. Det er ikke vanskelig å forstå motivet for at Politiken gjør som de gjør, men det bør likevel ikke skje. Å ofre ytringsfriheten av redsel og frykt er et nederlag som kan få farlige konsekvenser.