Skammelig idrettsbudsjett

Rådmannens forslag til budsjett for neste år er nå lagt frem uten så mye som en krone i investering i nye haller eller idrettsanlegg.

Det eneste hallprosjektet som planlegges realisert de neste fire årene er det stadig utsatte skoleprosjektet på Spongdal hvor det også skal bygges hall. Dette betyr at verken Utleira, Åsveien, Heimdal eller Tiller er tilgodesett i budsjettforslaget med sine planlagte og helt nødvendige idrettsanlegg.

Dette er ikke mindre enn uholdbart og uakseptabelt.

Satsing på investeringer i idrettsanlegg er ikke bare en investering i ny treningsflate – selv om det er viktig nok. Minst like mye er det en investering i forebyggende ungdomsarbeid og bedre helse. Derfor burde satsing på idrett være et av de viktigste satsingsområdene.

I rødgrønne Trondheim fremstår det dessverre som en salderingspost heller enn et prioritert satsingsområde. FrP vil ikke akseptere at Utleira, Åsveien og andre helt nødvendige idrettsprosjekter nok en gang blir skjøvet ut i det blå.

Når FrP om få uker lanserer sitt alternative budsjettforslag, vil det være et budsjett som legger opp til en nødvendig satsing på investering i nye idrettsanlegg og flerbrukshaller. Det handler kort og godt om prioritering. Og FrP prioriterer idretten!

Parodisk nødhjelpsutspill

Arbeiderpartiets Hadia Tajik hevdet i går at FrPs Mette Hanekamhaug bedrev "nødhjelpsposering" og at Hanekamhaug og andre FrP'ere med et kritisk syn på statlig bistand ikke hadde noe å gjøre som bøssebærere for TV-aksjonen.

Tajik klarte med dette å levere en verdig kandidat til årets latterligste utspill.

Hun kan heller ikke sies å ha særlig stor forståelse for hva debatten om bistand dreier seg om.

Tajik forsøker å gjøre dette til en svart-hvitt diskusjon mellom de snille og de slemme. Mellom dem som mer enn gjerne bruker skattebetalernes penger til bistand, og dem som ikke gjør det.

Sannheten er jo at TV-aksjonen og frivillige bidrag til ønskede formål går rett inn i FrPs ideologi om at innbyggerne skal få beholde mer av sine inntekter for å bruke det på det de selv måtte ønske - herunder bidrag til humanitære formål.

Tajiks budskap kan ikke forstås på andre måter enn at bare tilhengere av statlig bistand er berettiget å bidra for humanitære aksjoner. Hvis dette synet skal gjøre seg gjeldende også på andre samfunnsområder, ligger alt til rette for en underlig samfunnsdebatt fremover.

Kikkeren i oss...

I dag er det igjen tid for at journalister og andre nyskjerrige sjeler kaster seg over tastaturet for å sjekke skattelistene.

Naboer, familiemedlemmer og kjendiser skal avsløres, og avisene skal lage sirlige oversikter over hvordan det står til med inntekt, formue og skatt til alle mulige grupperinger.

Jeg er for egen del ikke et sekund i tvil om at denne årlige seansen med offentliggjøring av skattelisten er en grafsing i folks privatliv som burde vært forbudt. Hva folk betaler i skatt er en sak mellom skatteyter og hans skattekontor, og burde overhodet ikke være gjenstand for allmen tilgjengelighet og oppmerksomhet.

Den historiske bakgrunnen for offentliggjøring av skattelistene var at kommunene skulle spare penger ved å slippe å sende den årlige ligningen i posten til hver enkelt skatteyter. Det var altså et utslag av offentlig gjerrighet. I tillegg fikk medborgere mulighet til å kontrollere andres formuesforhold og mulighet til å klage over at en hvilken som helst annen skatteyter hadde blitt skattlagt for mildt. Det var altså et tiltak for å få mer skatteinntekter til kongen og kommunene.

Mediesamfunnet og internettalderen har forandret radikalt på hvordan denne offentliggjøringen i praksis fungerer. Når hver enkelt kan sitte foran sin egen pc og få tilgang på privat informasjon om hvermansen, så er det langt unna intensjonene bak offentliggjøring av skattelistene.

De siste årene har man også sett klare eksempler på innbrudd, ran, utpressing og annen kriminalitet av velstående personer basert på informasjon som er funnet i skattelistene. Det verserer også historier om barn som har blitt mobbet på skolen fordi de ikke har foreldre med en anstendig inntekt eller formue å vise til.

Finansministeren uttalte for en tid tilbake til finanskomiteen at regjeringen fortsatt ville gå inn for offentliggjøring av skattelistene. Begrunnelsen var spesiell: «Offentliggjøringen av skattelistene er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold og kan bidra til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.»

Med en slik argumentasjon kan man kanskje vente at det neste blir offentliggjøring av trygdeytelser, sosialhjelp eller sykepenger for å unngå misbruk? Eller kanskje offentliggjøring av sykejournaler for å avdekke unødig fravær fra jobb og skole?

Skattelistene ligger nå ute til allmen forlystelse. Forhenværende direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, har uttalt at dette er et tegn på et kikkersamfunn i moralsk forfall . Han har unektelig et godt poeng....

Feigingen Støre

I helga kom det frem at utenriksminister Jonas Gahr Støre to uker før fredspristildelingen, diskuterte en mulig kinesisk fredsprisvinner med komiteens leder Thorbjørn Jagland.

Hensikten var åpenbart å advare og forberede Jagland og Nobel-komiteen på de eventuelle reaksjonene fra det offisielle Kina ved tildelingen til en kinesisk opposisjonell.

Dette er selvsagt brudd på all tidligere praksis hvor det har vært vanntette skott mellom den til enhver tid sittende regjering og Nobel-komiteen. Skal Nobelprisen beholde sin legitimitet, kan det ikke eksistere den minste tvil om at komiteen foretar sine utnevnelser på fritt grunnlag - helt uavhengig av politisk press.

Det er derfor direkte pinlig og amatørmessig at ikke landets utenriksminister har vært bevisst på dette.

Men med tanke på at dette er den samme utenriksministeren som har beklaget og tatt avstand fra bruk av ytringsfriheten i arabiske medier i forbindelse med bråket rundt Muhammedkarikaturene og som mer enn gjerne ville selge ytringfriheten i saken om ny blasfemiparagraf, er jeg ikke i det minste overrrasket.

Slaget om et neonskilt

I flere dager har nå den lokalpolitiske debatten i Trondheim omhandlet et 32 år gammelt neonskilt i sentrum av byen.

I forbindelse med at oljeselskapet Det norske nå flytter sitt hovedkontor til den gamle Residence-bygningen på Torvet, har de naturlig nok et ønske om å erstatte den store Freia-reklamen på taket med sitt eget skilt som forteller omverdenen at det er her i hjertet av Trondheim selskapet hører til.

Nostalgiske stemmer har selvsagt tatt til orde for at skiltet var et klenodium og burde få stå - om nødvendig gjennom et vedtak om vern. Andre har hevdet at dette er noe glorete søppel som mer enn gjerne kan fjernes fra bybildet.

Saken dreier seg imidlertid om noe helt annet enn hva en synes om skiltet. Det handler om privat eiendomsrett.

Det er ingen i hele verden som kan nekte en bygningseier å ta ned et reklameskilt fra sin egen eiendom. Det er kun ved oppsetting av skilt at det trengs godkjenning fra bygningsmyndighetene i kommunen. I denne saken presterte imidlertid et flertall i bystyret å vedta en formulering som ba utbygger om å "søke å bevare Freia-skiltet". Dermed ble dette til en politisk sak.

Jeg mener imidlertid at bygningsrådet nå har fattet et riktig vedtak når de sier nei til verning av reklameskiltet. Med all respekt for nostalgien - av alt som kan tenkes vernet i tusenårsbyen, står dette skiltet neppe på øvre halvdel av prioriteringslisten. I dag ville man ikke vært i nærheten av å få tillatelse til å sette opp en slik reklame i bybildet. Det ville vært ansett som for stygt.

I Trondheim bør vi vi kjempe hardt for å beholde eksisterende næringsliv i byen. Å pålegge Det Norske å ha et neonlysende reklameskilt for Freia på taket av sitt hovedkontor ville ikke vært noen god måte å ønske selskapet velkommen til Midtbyen på.

Marvin-comeback?

Mange Høyre-folk ble nok varm om hjerterota da de hentet inn lørdagsutgaven av Adresseavisen. På hele forsiden kunne man nemlig lese at Marvin Wiseth seriøst vurderte et comeback i Trondheimspolitikken.

Når man leste selve artikkelen, så man imidlertid at Trondheims mest populære ordfører riktignok hadde vurdert forespørsler om en retur seriøst og nøye, men at dette var noe han hadde slått fra seg.

Artikkelen bar imidlertid preg av at mange i Høyre fortsatt ikke hadde gitt opp håpet om å få Marvin til å stille som ordførerkandidat for partiet. Og her ligger også utfordringen.

Tanken om Marvin som ordførerkandidat er eventuelt som listetoer i tospann med Yngve Brox som byrådslederkandidat. Det er derfor flere eventualiteter som må klaffe om Marvin igjen skal kunne ikle seg ordførerkjedet:

For det første må valget neste år gi et ikke-sosialistisk flertall.

For det andre må de ikke-sosialistiske partiene forhandle seg frem til en enighet. Den enigheten må innbefatte overgang til parlamentarisk styreform i Trondheim hvor rådmannen og hans stab erstattes av et politisk oppnevnt byregjering ledet av en byrådsleder. Dette vil gjøre ordføreren til en ren sermoniell posisjon uten formell politisk makt.

For det tredje må forhandlingene innebære at Høyre får både byrådsleder- og ordførerposten.

Jeg håper innstendig at de to første eventualitetene går i oppfyllelse. Trondheim skriker etter politisk fornyelse og et nytt politisk flertall. Det politiske og administrative systemet er overmodent for en overgang til parlamentarisme. Et system som ansvarliggjør og synliggjør det politiske flertallet i mye større grad enn dagens formannskapsmodell.

Derimot anser jeg det som både usannsynlig og unaturlig at Høyre skal innkassere både byrådslederposten og ordførerposten i et samarbeid mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Om dagens meningsmålinger skulle bli i nærheten av fasiten etter neste valg, vil dette være helt urealistisk.

Da vil i såfall Marvin stå igjen som vanlig bystyremedlem som i beste fall blir satt til å lede en av bystyrets fagkomiteer om han ikke innsettes som en av fagbyrådene. Det vil sannsynligvis passe den profilerte eks-ordføreren dårlig.

Derfor er det slett ikke overraskende at Marvin har konkludert med at et eventuelt comback blir med tanken.

Gratulerer med dagen, Samfundet!

I dag fyller Stundersamfundet i Trondheim år. Det er på dagen 100 år siden «Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund» ble stiftet Trondheim.

Studentersamfundet ble stiftet i 1910, bare dager etter at de første studentene ble immatrikulert på NTH.

I hele sin levetid har Samfundet vært en institusjon i Trondheim og en viktig premissleverandør og arena for offentlig debatt. Og så har det i tillegg vært en større eller mindre bit av den fest og moro som en studietilværelse skal inneholde.

Samfundet har i tillegg bidratt til at mang en student har lagt bort studiene, og funnet seg alternativ karrierevei som norsk underholdningsartist. Det finnes vel knapt oversikt over alle underholdsningsartister som har sin bakgrunn fra det runde røde huset.



Som forhenværende NTH-student vil jeg ønske Samfundet hjertelig til lykke med jubileet og de hundre første!