God tur, mullah!

Mullah Krekar har nå gjennom sin advokat fremsatt et ønske om å returnere til Irak. Bakgrunnen skal i følge VG være et ønske om å stille som politiker i Nord-Irak hvor Krekar kommer fra.

Men den godeste Krekar har selvsagt fremsatt krav for å reise ut - blant annet å bli strøket fra FNs terrorliste.

Dette er noe norske myndigheter ikke rår over men regjeringen har allerede varslet at de gjerne bistår Krekar i å viderebringe ny informasjon til FN med tanke på en endret terrorstatus. Dette bør det være grunn til å stusse over.

Mullah Krekar er gjennom rettslige kjennelser erklært som en fare for rikets sikkerhet. Hvilken status han har på FNs terrorliste forandrer ingenting på dette. Han er derfor overhodet ikke i en forhandlingsposisjon med norske mydigheter.

Han vil heller ikke være noe mindre terrorist om han drar fra Norge - kanskje heller tvert imot. Det er derfor vanskelig å se at det skal være noen grunn til at han skal fjernes fra terrorlisten. Krekar knyttes fortsatt til organisasjonen Ansar al-Islam, som han i sin tid stiftet. Gruppen knyttes til en rekke blodige angrep den siste tiden.

I juni 2010 arrangerte Krekar en pressekonferanse i Oslo, der han hevdet at dersom han skulle bli drept etter en utvisning fra Norge, ville de ansvarlige selv bli drept; for eksempel av Ansar al-Islam, Al-Qaeda eller hans egne barn.

For regjeringen bør det være pinlig at Krekar virker ivrigere på å bli sendt til Irak enn de gjør selv på hans vegne. Å se utenriksminister Støre som en beskyttende omsorgsperson som skal hindre at noe tilstøter Krekar, virker bare underlig så lenge Krekar åpenbart vurderer sikkerhetssituasjonen i Irak annerledes enn regjeringen selv gjør.

Et grunnleggende og etablert demokratisk prinsipp er at man ikke forhandler med terrorister. Det bør også være gjeldende for regjeringen når det gjelder Krekar. De bør imidlertid ønske ham riktig god tur, og klart og tydelig erklære at han ikke er velkommen tilbake.