Etter at Erna Solberg og Martin Kolberg smilende har annonsert at de i felleskap vil innføre datalagringsdirektivet i Norge, har reaksjonene naturlig nok ikke latt vente på seg. Erna Solberg forsøker etter beste evne å bli trodd på at hun har kjempet frem en seier for personvernet ved å inngå forlik om lagringstid for trafikkdata på seks måneder. Dette er så voldsomt mye bedre enn APs forslag om tolv måneder, hevder Høyre-lederen triumferende.
Vel... For det første handler ikke DLD først og fremst om seks eller tolv måneders lagringstid. Det handler om å innføre regler for overvåkning som i praksis snur bevisbyrden og gjør oss alle til potensielle kriminelle. I tillegg bidrar forliket til at lagringstiden nidobles - fra tre uker til seks måneder.
Er dette dette noe å skryte av, Erna?
I Sverige har riksdagen nettopp vedtatt å utsette innføringen av datalagringsdirektivet med ett år. I EU har man utsatt evalueringen av direktivet en rekke ganger og flere EU-land har fastslått at direktivet er grunnlovsstridig.
Hvorfor har Erna Solberg og Martin Kolberg det da så travelt med å innføre direktivet i Norge? Så travelt at de attpåtil ikke kan vente på EUs evaluering av direktivet?
Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå at verdibevisste liberale medlemmer av Høyre kan akseptere dette. Det endelige resultatet av DLD-forhandlingene fremstår som et gedigent narrespill hvor personvernet ofres. Et offer Høyre og Erna Solberg må bære ansvaret for.
1 kommentarer:
I dag lagres data. Og politiet kan bruke denne informasjonen uten rettslig kjennelse.
Med DDL vil data blir lagret noe lenger, men politiet må ha rettslig kjennelse for å bruke den informasjonen.
Er dette en svekkelse av personvernet ? Jeg ville da tro at det styrker og hindrer unødig grafsing!
Legg inn en kommentar