Høyre vedtok i går å gi sin støtte til datalagringsdirektivet (DLD). Offisielt heter det at partiet skal "forhandle med andre partier om betingelsene for å implementere direktivet".Dette betyr imidlertid ikke annet enn at Erna Solberg og Høyre kommer til å vedta å innføre DLD sammen med AP.
At et uttalt liberalt parti som Høyre ender opp med å inngå forlik om overvåkning med overvåkningspartiet fremfor noen, er ikke annet enn et liberalt farvel fra Høyre.
Dataalderen har gjort oss mer eller mindre blind for hvordan personvernet utsettes for kontinuerlig press. Det er desto enda viktigere at de grunnleggende personvernhensynene vernes om. Det er disse hensynene Høyre nå kaster på båten.
Hvordan ville vi reagert om staten for tjue år siden hadde utplassert statlige kontrollører ved alle røde postkasser som forlangte å få registrere hvem du sendte brev til? Mens man for enhver telefonsamtale måtte innom en statlig kontrollsentral som noterte ned hvem man ringte og når?
Bare tanken på dette burde være nok til å få de fleste til å fryse på ryggen. Men det er nøyaktig det samme som skjer ved innføringen av DLD. Eneste forskjellen er at kommunikasjonen og registreringen skjer digitalt. Den forskjellen burde ikke være nok til at liberale prinsipper kastes over bord for å blidgjøre EU.
Jeg har tidligere omtalt min forundring over at Høyre-ledelsen har kunnet trumfe gjennom DLD når det etter sigende var massiv motstand mot DLD på alle nivå i Høyre. Den undringen er slett ikke blitt mindre etter gårsdagens hendelser.
At et såkalt liberalkonservativt parti kan gå i forhandlinger med AP om innføring av overvåkningsdirektivet, gjør at partiet i det minste kan stryke "liberal" fra sin ideologiske beskrivelse.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar