LOs sponsing - uryddig samrøre eller korrupsjon?

Gode, gamle Olaf Thon går i dag knallhardt ut mot LOs valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. Han karakteriserer det hele som korrupsjon.

Utspillet kommer som en oppfølging til at Stein Erik Hagen i går varslet at han i år ikke vil gi noen form for valgkampstøtte til de ikke-sosialistiske partiene. Konsekvensen blir da at AP med sin millionstøtte fra LO får tilnærmet monopol på pengegaver til politiske partier. Dette kan som konsekvens gi ytterligere maktkonsentrasjon hos Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets mektige generalsekretær Raymond Johansen avviser i sedvanlig stil angrepet fra Thon, og etterlyser konkrete eksempler som skal underbygge påstandene. Det trenger en imidlertid ikke gå langt for å finne.

Man kan jo starte med å spørre seg selv om LO ville brukt medlemmenes penger til å støtte AP hvis de ikke mente at deres pengestøtte ga innflytelse og betydning? Selsvagt gjør det det.

Lederen i LO er automatisk medlem av partiets sentralstyre. I et moderne demokrati finnes det ingen andre saklige begrunnelser for dette enn at LO har kjøpt seg en slik plass og innflytelse - helt utenom vanlige demokratiske spilleregler for valg til et partis sentralstyre.

Man kan også se på hva som skjedde i Trondheim etter valget 2003. Etter en durabelig valgkamp fra LO til fordel for de rødgrønne, inntok Rita Ottervik ordførerstolen.

Noe av det første hun gjorde var - uten foregående behandling i noe politisk organ - å inngå en skriftlig avtale med Jan Davidsen som leder av Fagforbundet. Avtalen slo fast at kommunen ikke lenger skulle bruke konkurranseutsetting som virkemiddel.

Rekkefølgen er altså slik at først bruker Fagforbundet penger og ressurser på valgkamp for Arbeiderpartiet, så får Fagforbundet en eksklusiv og signert avtale med ordføreren om at deres medlemmer skal skjermes for konkurranse.

Hva bør dette kalles? I beste fall er det uryddig samrøre. I verste fall er det tilnærmet korrupsjon.

Jeg har lenge forundret meg over at ikke motkreftene internt i LO er større mot denne partisponsingen som umulig kan være godt for andre enn LO-toppene selv. Medlemmenes interesser ville åpenbart hatt større mulighet for gehør i det politiske landskapet om ikke bindingene til AP var så tydelige. For ikke å snakke om alle de LO-medlemmene som ikke stemmer AP, men som opplever at deres medlemskontingent til fagforeningen havner i valgkampskassen til landets rikeste parti.

Jeg håper den siste tids fokus på samrøre og uryddige bindinger mellom LO og partier på venstre fløy gjør at flere innser behovet for å balansere ut APs rolle som monopolist i pengegaver til valgkamp. Det er rett og slett i demokratiets tjeneste.

Velfortjent heder til veteranene!

For to år siden fremmet jeg et privat forslag i formannskapet om å avholde en markering for å hedre veteraner hjemmehørende i Trondheim som har deltatt i militæroperasjoner i utlandet.

Dette var startet på en lang og kronglete politisk og byråkratisk prosess, men som heldigvis til slutt ledet frem til den høytidelige og verdige seremonien som ble avholdt i Nidarosdomen i går.

Over 650 veteraner fra ulike tidsepoker i norsk militærhistorie var samlet i Nidarosdomen i går. Dette var den første gangen alle disse opplevde å få heder for sitt virke fra hjemkommunen. Hver og en gikk fra arrangementet med en kommuneemblem i sølv på jakkeslaget som et aldri så lite bevis på at hjembyen setter pris på innsatsen de har lagt ned.

Men veien frem tid var som sagt lang. Da formannskapet skulle ta stilling til mitt forslag, la rådmannen frem en innstilling som anbefalte å ikke gjennomføre en slik markering.

Dette ble blant annet begrunnet i at ”ikke alle i Kongeriket Norge ser positivt på norske styrkers deltakelse i konflikter på fremmed jord. Norges militære engasjement i utlandet er omstridt”.

Disse formuleringene vakte naturlig sterke reaksjoner - ikke minst blant tidligere soldater som har tjenestegjort i utlandet. Heldigvis vedtok et stort flertall i formannskapet å forkaste denne innstillingen, og i stedet støtte mitt forslag om markering.

Men det skjedde ikke uten politisk debatt. SV stemte imot forslaget i formannskapet, og var heller ikke representert under seremonien i går. En representant fra NKP skrev avisinnlegg for å hudflette meg og mitt initiativ, samtidig som han omtalte militærveteraner som "mordere".

Dette viser litt av de motkreftene som møter hjemvendte veteraner i det norske samfunnet.

I dette spørsmålet bør vi antakelig skjelne til USA. Også der er det politiske diskusjoner og uenighet rundt landets militære engasjement i utlandet. Men når landets gutter og jenter kommer hjem fra tjeneste, blir de mottatt som helter og opplever en unison støtte fra nærmiljøet og samfunnet rundt dem.

Hvert år tjenestegjør flere hundre soldater for Norge rundt i hele verden og er med på å hjelpe utallige antall mennesker til et bedre liv. Norske soldater i utlandet setter sitt eget liv på spill for å sikre fred, frihet og demokrati. Verdier vi tar som en selvfølge i vår del av verden. Da er en kommunal markering det minste vi kan spandere for å vise vår takknemlighet.

Du må ikke sove...

AUF-leder Eskil Pedersen har nå gått til det skritt å anmelde FrPs Christian Tybring-Gjedde for brudd på den såkalte rasismeparagrafen.

Bakgrunnen er Tybring-Gjeddes tale på FrPs landsmøte hvor han beskrev forholdene som nå råder på deler av Oslo øst.

AUF-lederen går da inn i rekken av politikere som møter politisk argumentasjon med rasismebeskyldninger og anmeldelse fremfor politiske argumenter.

For hva er det egentlig Tybring-Gjedde har sagt som i følge AUF skulle kvalifisere til en anmeldelse? Jo han har beskrevet kulturelle forskjeller som kommer til uttrykk i gjengdannelse og aggressivitet hos innvandrerungdom på Oslo øst. Er dette rasisme? Hvor er det i såfall Tybring-Gjedde trekker inn rasebegrepet som skal gjøre han kvalifisert til en anmeldelse?

Sannheten er vel heller at dette nok en gang er et eksempel på "keiserens nye klær" i norsk innvandringsdebatt. Alle ser problemene Tybring-Gjedde og FrP påpeker, men det politisk korrekte og intellektuelle er å fornekte det og helst la være å snakke om det.

I det flerkulturelle Norge har vi i realiteten bare to valg. Vi kan erkjenne at en god integrering handler om å stille krav og holde fast på viktige verdier som likestilling, ytringsfrihet og toleranse skal være grunnleggende. Eller vi kan gjøre som det politisk korrekte nå har gjort i flere tiår; å romantisere det flerkulturelle samfunnet uten å våge å sette fingeren på de faktiske utfordringene. Bare ett av disse valgene er bærekraftig for samfunnet

Jeg tror dette kort og godt handler om å minne oss om Arnulf Øverlands viktige ord om "ikke å sove". Den dagen en nødvendig innvandringsdebatt stoppes av paragrafer og lovverk fremfor politiske argumenter, da har vi ganske enkelt tapt.

Partisk LO-kampanje

LO i Trondheim har tradisjonen tro startet mobiliseringen foran kommunevalget i byen. Ikke mindre enn 56 konkrete krav innenfor ulike politikkområder er partiene utfordret å svare på.

Disse svarene skal legge grunnlaget for LOs anbefalinger til sine medlemmer om hvem de bør stemme på - eventuelt la være å stemme på.

Så langt er alt greit. At LO er en naturlig aktør i valgkampen, er de aller fleste enige om. Ser en på de aktuelle kavene partiene er bedt om å ta stilling til begynner man imidlertid å stusse.

Dette er konkrete saker innenfor en rekke saksfelt. Alt fra krav om at partiene må sikre videre drift av Gråkallbanen via krav om økt sosialhjelp til at SFO skal være en "arena for kreativitet og sosialt samspill". Altså krav i saker som ligger langt unna LOs kjernevirkosmhet og naturlige fokus.

Forklaringen på dette får man antakelig når en ser på hvem som sitter i styret i LO i Trondheim. Av 11 styremedlemmer er 8 selv kandidater for partiet Rødt ved valget i høst.

De har altså satt i gang en kampanje som til syvende og sist skal munne ut i en anbefaling til LO-medlemmene om å stemme på seg selv. Spørsmål for spørsmål i LOs krav til partiene passer som hånd i hanske med Rødts eget valgprogram. Tilfeldig? Neppe.

Spørsmål som garantert kommer til å dominere valgkampen som bompenger og eiendomsskatt er ikke nevnt med et eneste ord. Man kan kanskje selv tenke seg hvorfor.

Min forundring er om vanlige medlemmer i LO aksepterer å bli brukt som en del av partiet Rødts valgkampmaskineri. For det er det som skjer når den lokale ledelsen i LO sjonglerer mellom å være kampanjeansvarlig på vegne av medlemmene i LO, samtidig som de selv stiller til valg som kandidater for partiet Rødt med et erklært mål om å innføre kommunisme.

Jeg kjenner en rekke vanlige arbeidsfolk som er medlemmer i LO, men som overhodet ikke vil kjenne seg igjen i kravene LO har sendt ut. Like lite som de kjenner seg igjen i partiet Rødt og deres politiske løsninger.

Min spådom er at LOs kampanje og krav til partiene vil munne ut i en anbefaling om at medlemmene bør stemme Rødt ved valget i høst. Noen som tør vedde imot?

Fradragsgaloppen

I lengre tid har sentrale Høyre-folk tatt til orde for å gi skattelette til personer som kjøper hjelp i hjemmet.

På helgens landsmøte blir det omkamp for å få innført det kontroversielle skattefradraget for vaskehjelp, gartner, praktikant og på sikt - håndverkeren.

Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna, innførte skattefradrag for hjelp i hjemmet 2007. Dette er i og for seg godt begrunnede forslag som for de aller fleste vil gi gi lavere skatt og positive effekter i form av å belønne næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det er bra.

Men bør de store debattene rundt fremtidens skattepolitikk sentrere rundt hvlke detaljer man skal få fradrag for? Bør ikke heller fremtidens skattesystem innebære lavere skatt for alle - enten man kjøper ryddehjelp eller eller ikke?

Jeg ønsker at debatten om alle mulige fradrag skal erstattes av en prinsipiell debatt rundt skatt på inntekt i sin helhet. At debatten skal rette fokus på alle fordeler med et system med flat skatt. At vi snart får sentrale krefter i norsk politikk som tar til orde for å avvikle all inntektsskatt til fordel for skatt på forbruk.

Dette ville vært en interessant debatt som omhandlet andre ting enn en jakt på nye, detaljerte fradragsmuligheter i selvangivelsen.

Jeg synes det er flott med alle tiltak som gir folk flest lavere skatt og muligheter til å bestemme mer over egen inntekt. Imidlertid synes jeg debatten om fradrag for hushjelp eller ikke blir så detaljert og orientert mot marginale grupper at det ikke tilfører den etterlengtede skattedebatten noe som helst.

Jeg synes alle på høyresiden bør tenke stort om skatt og fremtidens skattesystem.

Kom snart med forslag om flat skatt eller å avvikle inntektsskatt i sin helhet.

Ikke marginaliser skattedebatten til en debatt for eller mot fradrag for hushjelp, hjulskift, rydding i garasjen, pynting av juletre, pussing av sølvtøy eller andre detaljer.

For det er fristende å minne om det gamle slagordet fra min ungdomstid i FpU: "Skatt er tyveri!". Det bør ikke bli ansett som et mindre tyveri fordi man ikke har privat hushjelp...

Nei til bomring!

Fra flere hold har FrP den siste tiden blitt utfordret på vår motstand mot bomringen.

Både KrF, Venstre og Høyre har ved gjentatte anledninger krevd at FrP skal legge bort vår motstand mot bomringen.

Jeg vil til det svare følgende: Spar dere anstrengelsen!

Da Høyre, KrF og Venstre utgjorde flertallet i Trondheimspolitikken i tolv sammenhengende år fra 1991, styrte partiene uten noen form for politisk avtale. Den eneste overenskomsten de hadde var å bli enig om budsjett en gang om året. Ut over dette samarbeidet man fra sak til sak og dannet flertall i de sakene man var enig.

Når de samme partiene nå forsøker å lansere et flertallssamarbeid ved å kreve at FrP skal legge bort en av våre viktigste saker, så fremstår det derfor mildt sagt ikke troverdig.

Bompenger er ikke et forhandlingstema for FrP. Den gjeldende bomringen i Trondheim er grovt urettferdig og resultat av et gigantisk løftebrudd. Det er derfor helt uaktuelt for oss å delta i noen form for aksept av bomringen og den urettferdige avgiftsbelastningen den påfører byens innbyggere.

I stedet for å utfordre FrP på vår holdning til bomringen, bør de andre partiene utfordre seg selv til å fortelle velgerne hvor mye bompenger de vil påføre innbyggerne de neste årene.

Den såkalte Miljøpakken mangler halvannen milliard på å være fullfinansiert. Det er ikke vanskelig å forstå at det aller meste av dette vil bli tatt inn i form av mer bompenger, flere bomstasjoner og høyere takster.

Valget i Trondheim i september blir derfor en folkeavstemming for eller mot bomringen. De som mener bomringen er grovt urettferdig og at bilistene allerede har betalt mer enn nok, har kun ett valg: Det er å stemme FrP.

De som derimot ønsker seg enda mer bompenger, flere bomstasjoner og bomring i all overskuelig fremtid kan trygt gi sin stemme til ett av de andre partiene.

Det er et standpunkt FrP aldri vil sette seg til forhandlingsbordet og kompromisse om. Vi følger nemlig opp det vi har lovet velgerne – i motsetning til andre partier i Trondheim.