Mobilisering mot voldtekt - også et mannfolkansvar!

Totalt syv voldtekter og voldtektsforsøk etterforskes nå av politidistrikt i hele landet etter den siste helgen. Av de syv anmeldelsene er det to som sees på som grove overfallsvoldtekter. Tre av de påståtte overgrepene skal ha funnet sted på festivaler.

Dette er skremmende tall.

Det blir for enkelt å skylde på årstiden og bruk av alkohol for å forklare at antallet anmeldte voldtekter ser ut til å være økende. Noe må gjøres for å sikre tryggheten til jenter og kvinner. Det trengs en mobilisering ute i samfunnet.

For det første må kampen mot voldtekt bli mye mer enn en "kvinnesak". Det er oss mannfolk som må reise oss og mobilisere mot de mennene som begår voldtekter. Det er gutter og menn som må sørge for at holdninger i enkelte miljøer om at det er legitimt å begå seksuelle overgrep mot kvinner blir påtalt og slått ned på.

Det skal ikke være mulig å skryte til sine kompiser om at man har voldtatt uten å møte fordømmelse, forakt og anmeldelse. Det er rett og slett et ansvar mannfolk må ta overfor hverandre - uansett hvilket hvilket miljø man måtte tilhøre.

Så er det selvsagt et ansvar for politi og påtalemakt å stille nok ressurser til rådighet for at anmeldte voldtekter blir fulgt opp og etterforsket i tilstrekkelig grad med tilstrekkelige ressurser. Mye tyder på at det dessverre ikke er slik i dag.

Alt for mange anmeldte voldtekter henlegges, når det i praksis dreier seg om at ressursmangel hos politiet legger begrensning på hvilken etterforskning som kan gjennomføres. Det blir en ekstra belastning for offeret som de burde vært spart for.

Og det er til syvende og sist et politisk ansvar at politiet får de ressursene som er nødvendig. Men det er også et politisk ansvar at voldtekt straffes alt for mildt i dag. Et ødelagt liv innebærer dessverre ikke den reaksjonen det burde når gjerningsmennene får sin straff i det norske rettsvesenet.

Strafferammene for voldtekt og overgrep bør derfor heves drastisk. Det synes åpenbart at dagens strafferammer for denne typen forbrytelser ikke er avskrekkende nok. Det er et problem politikerne må ta på alvor.

Når voldtektstallene er økende, sier det seg selv at noe må gjøres. Det må mobiliseres på mange hold i samfunnet. Og vi som er menn må ta vårt ansvar for at dette ikke blir en kamp kvinnene må ta alene!

Kampen mot hjemmekontoret

En kikk på tidligere valgkampdebatter kan gi et godt bilde på at verden faktisk går fremover.

Uten unntak innebærer tidsaldrenes endringer mer personlig frihet og større rett til selv å ta egne valg. Det er de liberalistiske ideene som gjennom tiden vinner frem.

Fra valgkampen i 1987 kan man blant annet finne dette klippet fra NrK, hvor debattlederne kjører FrP knallhardt på deres støtte til at folk burde få lov til å innrede hjemmekontorer. Partiet ble nesten fremstilt som anarkister og motstandere av lov og orden fordi man ville tillate folk å sette opp et skrivebord og en faks i sitt eget hjem:



De andre partiene - med Høyre-byrådet i spissen - hadde altså iverksatt en storstilt aksjon for å slå ned på slike innredede hjemmekontor i private hjem.

Og eksemplene på slike saker er mange. Alt fra forbud mot å kjøpe melk og brød etter klokken fem på ettermiddagen, pornosladd og politijakt på eiere av parabolantenner via faren for å åpne for fargetv eller flere kanaler til "Brustadbua" som pålegger butikkeiere å ha det ekstra trangt i butikkene for å kunne holde åpent på en søndag.

Alt dette er eksempler på tiltak iverksatt av formynderpolitikere som av en eller annen grunn har ment at det er riktig å begrense folks personlige frihet.

Men felles for dem alle er at individualismens tidsalder har tatt knekken på dem (med et foreløpig unntak for Brustadbua), og at endringene har vært drevet frem av FrP.

Nye skatteøkninger i vente

Det var ingen overraskelser verken fra ordfører Rita Ottervik eller resten av det politiske flertallet, da bystyret torsdag i forrige uke behandlet en interpellasjon fra FrP om eiendomsskatt.

Ordføreren avviste både FrPs forslag om å starte en gradvis avvikling av eiendomsskatten, samt å vedta at eiendomsskatten ikke skal øke ytterligere de neste årene. Alt ligger dermed til rette for at en rødgrønn valgseier i september vil innebære nye skatteøkninger til byens huseiere.

I løpet av årene hvor Rita Ottervik og hennes rødgrønne kolleger har styrt Trondheim, er eiendomsskatten mer enn tredoblet. I all hovedsak har denne økningen kommet i år hvor økonomien har vært god, avkastningen fra kraftfondet har vært god og hvor låneopptaket har vært økende. Det er bekymringsfullt.

Trondheim troner øverst på alle sammenligninger med andre byer over skatte- og avgiftsbelastning som rammer byens huseiere og næringsliv. Det er et handcap for en kommune som vil fremstå som næringsvennlig og attraktiv for nyetableringer.

Med avklaringen i bystyret sist uke, har imidlertid velgerne fått klar beskjed. En stemme på de rødgrønne partiene vil innebære enda høyere eiendomsskatt. En økning på over to hundre prosent er åpenbart bare starten. Vel og merke hvis de fortsatt får tillit av velgerne….

Tanker om eldreomsorg

Ingenting skaper så stort engasjement som når en pårørende går til media med sin historie vedrørende kritikkverdige forhold i eldreomsorgen i Trondheim.

De aller fleste vet at det slett ikke skinner av eldreomsorgen, og det pårørende da gjør er å gi et ansikt til virkeligheten. Og virkeligheten er som kjent ikke enkel å forholde seg til for mange politikere.

Det er viktigere enn noe annet at politikerne tar utgangspunkt i de eldre som mennesker når eldreomsorg skal diskuteres. Stadige kutt og nedbemanninger der det kun tenkes økonomi og der enkeltpersoner ikke sees, er ikke godt nok.

Ansatte i det offentlige helsevesenet fortjener heder og ære. Hvordan de ansatte takler å hele tiden måtte arbeide under sparekniven fortjener respekt. De løper fortere, de gjør mer, de strekker seg stadig lengre med politikere og lederes lovnader om at ting blir bedre. Men uten at det skjer noe. Og når det først skjer noe, så er det gjerne til det verre.

Det er ikke holdbart at rødgrønne flertallspolitikere i Trondheim henviser til antallet nye sykehjemsplasser hver gang de utfordres på forholdene i eldreomsorgen.

Det er riktig at nye sykehjemsplasser er etablert i Trondheim. Men sykehjemsplasser er også lagt ned og bemanning er redusert.

Det er dermed fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen i Trondheim.

De eldre fortjener verdighet og respekt også når de er under offentlig omsorg. For å kunne håndtere eldrebølgen og å kunne ivareta eldre på en respektfull måt også i fremtiden, må man også inkludere private aktører i det offentlige omsorgstilbudet.

Fremtidens eldreomsorg må i enda større grad sette brukeren i fokus. I dag ser en dessverre at den enkelte brukeren blir mindre synlig når omsorgen skal tilpasses politikernes prinsipper og budsjettenes trange rammer. Dette må forandres.

Fremtidens eldreomsorg bør inkludere og forbinde både private aktører, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Disse må inkluderes på en fornuftig måte til beste for den enkelte eldre som skal ha sin rettmessige omsorg.

Dessverre har vi nok enda ikke opplevd de mest utfordrende tidene i helsevesenet og eldreomsorgen. Det er politikernes oppgave å prioritere det viktigste. De eldres verdighet og rett til et anstendig omsorgstilbud skal være av det viktigste.

Nødt til å ta innvandringsdebatten!

I går fortalte Adresseavisen den grufulle historien om den 14-årige jenta som for kort tid siden tok sitt eget liv i Trondheim etter å ha blitt voldtatt av tre innvandrergutter. En historie som har rystet og opprørt mange etter at den ble kjent.

Jenta skulle møte sine jevnaldrende venninner kvelden før 1. mai. I stedet ble hun overfalt og voldtatt av tre unge gutter.

Dette er en av fem overfallsvoldtekter i Trondheim den siste tiden som ikke er oppklart. De etterlyste grjerningsmennene bekrefter mønsteret fra andre byer hva gjelder overfallsvoldtekter: Det er ikke-vestlige innvandrere som er etterlyst for ugjerningene.

Dette gjør at man ikke kan komme utenom en nødvendig innvandringsdebatt for å håndtere denne saken.

Jeg er hjertens enig med politimester Nils Kristian Moe som forteller at han blir provosert når noen forsøker å unnskylde voldtekt med kulturelle forskjeller eller bakgrunn. Voldtekt kan ikke unnskyldes!

Samfunnet må ganske enkelt slå fast at likestilling og respekt er en universell grunnverdi som skal omfatte alle. Det skal ikke være rom for et nedlatende kvinnesyn som skal tillate noen å begå overgrep mot kvinner. Det er et ansvar mennene innvandrermiljøene også må ta og slå fast overfor hverandre.

I Trondheim er den politiske debatten om innvandring og integrering preget av en politisk korrekt konsensus. FrP er enslig opposisjon som har stått for en annen - og mer restriktiv - retning.

Samtlige partier med unntak av FrP er enige om å fortsette å bosette et stort antall flyktninger hvert år. De samme partiene har sagt ja til alle ekstraordinære forespørsler om bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Det var også de samme partiene som uten et eneste motargument sa ja til å etablere et transittmottak på Persaunet. Et mottak som er første stoppested for flytninger. Mennesker man har begrenset kjennskap til - både hva gjelder bakgrunn og helsetilstand. Og som kjent med full bevegelsesfrihet for beboerne.

Jeg mener at det aktuelle situasjonen med fem uoppklarte overfallsvoldtekter i lille Trondheim betinger at den nødvendige innvandringsdebatten blir tatt i sin hele og fulle bredde. Det bør ikke lenger gå an for de andre partiene å gjemme seg bak en politisk korrekthet som avviser alle oss som har utfordret konsensus i innvandringsdebatten.

Når samtlige partier med unntak av FrP - fra Rødt til Høyre - mener nøyaktig det samme om innvandring- og integreringspolitikk i Trondheim, er det neppe fordi de er enige. Det skyldes antakelig at de ikke våger å være uenige.

Jeg frykter at det er dette man ser konsekvensene av nå.

Kriminelle asylsøkere til landsbygda?

Asylsøkere som selger narkotika i større norske byer skal i fremtiden kunne tvangssendes til mindre kommuner. Målet er å få redusert dopsalget i byene - spesielt i hovedstaden. Dette er regjeringens formål med en varslet endring av utlendingeloven.

Stoltenberg tror altså at kriminelle asylsøkere slutter med langing og salg av narko om de flyttes til en mindre kommune. At ren luft og lukten av blomster og tørt gress over natten skal gjøre dem til mors beste barn som skal være en berikelse for små lokalsamfunn.

Dette er så tåpelig at jeg inntil videre velger å tro at hele denne saken beror på en misforståelse. At det ved en feiltakelse har gått ut melding om at regjeringen vil sende kriminelle asylsøkere på landet når det egentlig skulle stått ut av landet.

Om så ikke er tilfelle, har regjeringen Stoltenberg klart kunststykket med å overgå seg selv i å servere latterlig dumskap som knapt står til troende...