Ny kurs for Trondheim

Den største trusselen mot velferden for Trondheims innbyggere i fremtiden er fire nye år med Rita Ottervik. Hun har styrt skuta med lånte midler, noe som har ført til en enorm gjeldsbyrde. I tillegg har eiendomsskatten og bompengene skutt i været. Dette viser at Arbeiderpartiet er uten økonomisk styringsdyktighet.

FrP vil ha en ny kurs for Trondheim. Det handler om å legge til rette for en økonomisk politikk som er bærekraftig inn i fremtiden. Effektivisering av kommunen er en forutsetning for at byen innbyggere skal ha en fremtid der kjerneoppgavene vernes og videreutvikles. For oss er barnehage, skole og eldreomsorg de viktigste oppgavene en kommune skal tilby sine innbyggere.

Nettopp derfor skal Trondheim i fremtiden sørge for full barnehagedekning med godt faglig innhold. Vi må sørge for å skape den beste skolen i verden, og vi skal ha en varm og verdig eldreomsorg som er tilpasset den enkelte senior. Dette er ambisiøse mål, men de er innen rekkevidde.

Det er imidlertid uforenelige målsettinger dersom den økonomiske styringen ikke endres radikalt. Vi er beredt til å ta styringen i en effektiviseringsprosess byen er avhengig av. Vi må gjøre ting enklere for innbyggerne, og vanskeligere for byråkratene.

Den tikkende gjeldsbomben som ligger i de rød-grønne budsjettene bør få velgerne til å reagere. Rita har vist at hun ikke er i stand til å føre en bærekraftig økonomisk politikk. Dette er dårlig nytt for de eldre, småbarnsfamiliene og alle andre som må betale dyrt for hennes lånefest. Det er tid for forandring. Det er tid for forenkling og effektivisering. Det er tid for FrP.

Mobbing er overgrep!

Mitt utspill om at det er mobberne og ikke mobbeofrene som skal bytte skole, har heldigvis vakt betydelig debatt.

Jeg vil imidlertid understreke at når det kommer så langt at man går til det skritt å måtte tvangslytte elever grunnet mobbing, så skal alt annet være prøvd. Når man kommer så langt at dette er siste utvei, er det imidlertid mange som har sviktet og forsømt sitt ansvar. Det gjelder både lærere, rektorer og lokalpolitikere.

Skolehverdagen er ment å skulle være meningsfull for alle barn. Alle er enige om at det er viktig at elevene får individuelt tilpasset læring og utfordringer den enkelte takler og mestrer.

Det har de siste årene vært store ord om nødvendigheten av reformer i skolen. Dessverre ser dette ut til kun å gjelde den delen av skolehverdagen som er innenfor klasserommet. Stadig flere barn opplever mobbing som gjør at de føler at de ikke orker skolehverdagen – mange våger å si fra, men så ytterst lite blir gjort.

Jeg synes nå det er nødvendig å rette fokus mot den grove trakasseringen som foregår av enkelte barn i skolen. Foreldre og elever har fortalt om tilfeller der ungene både fysisk og psykisk har blitt syke av å gå på skolen, der barn gråter når de våkner om morgenen fordi de ikke orker å stå opp til en ny skoledag og om tilfeller der foreldre føler at de stanger hodet mot veggen fordi skolene overhodet ikke klarer å gripe fatt i problemene. Dette må nå få en slutt.

Jeg tror det er nødvendig med nye virkemidler. Jeg tror at det som karakteriseres som mobbing i dag, for få år siden ville blitt beskrevet som ren trakassering og vold. Dette gjør det nødvendig med nye – og tøffe – virkemidler.

Dette er bakgrunnen for at FrP gjentatte ganger har bedt om at det utarbeides retningslinjer for håndhevelse av nulltoleranse mot mobbing i Trondheimsskolen. I tillegg ønsker vi at det utarbeides forslag til et overordnet ordensreglement som gir skoleledere og lærere redskap til å håndheve en slik nulltoleanse.

Når foreldre kan fortelle om barn som rett og slett bryter sammen som følge av langvarig mobbing er vi nødt til å reagere. Svært ofte gjelder dette barn som må tåle andre belastninger i tillegg, som igjen kan gi mer mobbing. Dette stiller også store krav til lærere og rektorer om å våge å gripe inn. Her ligger en utfordring. Lærere som oppdager eller får melding om mobbing er nødt til å aksjonere straks. Jeg tror dessverre at alt for mye grov mobbing får skje med læreres unnfallenhet som bakteppe.

Mitt ønske er at det nå blir tatt et tak i Trondheimsskolen der skoler, elever, foreldre, lærere og politikere sammen kan bidra til ideer som kan stoppe den grove mobbingen som beviselig finnes i Trondheim. Da må vi kunne enes om at mobbing fortsatt dessverre er et problem, og at det er mobbeofrene som skal stå i fokus.