Denne uken behandlet Trondheimspolitikerne en sak som omhandlet klage på "avslag om etablering av ny boenhet og utvidelse" på en eiendom på Lian. En ganske klassisk byggesak som fikk et klassisk utfall der alle partier bortsett fra FrP støttet avslaget. Men hva skjuler det seg bak en slik byråkratisk sakstittel og forutsigbar politisk behandling?
Dette handler om en familie som har hatt eiendommen på Lian i flere generasjoner og tiår. Ekteparet Jenny og Stig Ellefsen har vært huseiere på Lian i en årrekke. På grunn av Jennys sviktende helse ble hun etter hvert tvunget til å bruke rullestol. Dermed ble hverdagen vanskelig i et hus som ikke egner seg for en bevegelseshemmet.
På eiendommen står et gammelt uthus, og en plan om å bygge om dette til en tilpasset bolig med universell utforming dukket opp. Men bygde man om uthuset, ville det bli to boliger på tomten, i strid med reguleringsplanen.
Familien Ellefsen søkte om dispensasjon fra reguleringsplanen på dette punktet, men fikk avslag. Det var klage på dette avslaget som ble behandlet i bygningsrådet denne uka: Ja eller nei utvidelse av ett av to hus som står på eiendommen.
En utvidelse som ikke vil merkes av andre enn dem som skal bebo eiendommen. Likevel møter de veggen i byråkratiet og i det politiske systemet.
Det finnes ingen annen begrunnelse fra de andre partiene enn at man legger for dagen et prinsipp om at det ikke skal eller kan gis dispensasjoner til nybygg eller bruksendring i området.
I min verden er det imidlertid ett prinsipp som er viktigere enn alle andre i slike saker - den private eiendomsretten.
Når enkeltmennesker med tilknytning til en eiendom gjennom generasjoner på grunn av sykdom og elde trenger å gjøre endringer på en eiendom, burde endringene kun angå dem som i fremtiden skal bebo den.
Ingen andre politikere sa et eneste ord ved behandlingen av saken før de ga avslag til ekteparet fra Lian. Men i dette tilfellet var ikke taushet gull. Det var i stedet et kraftfullt symbol på et system som setter byråkratiske prinsipper foran enkeltmennesker og deres grunnleggende rettigheter.
